Murbyen Ålesund

Geologisk vandring

                                       "Arkitektur er sivilisasjonens fossiler",

                          sa den tyske 1800-talls arkitekten Gottfried Semper.

Dersom vi tar metafor bokstavelig, er det bygningsmaterialet som gjør det mulig å lese og forstå disse fossilene.

                  

Derfor er stein en viktig, men ofte underkjent del av vår kulturhistorie. En byvandring med blikket festet på fasader kan imidlertid fortelle mye om sammenhengen mellom geologi og arkitektur.  https://geo365.no/naturstein-i-soyler-og-signalbygg/                                                

https://labs.openai.com/

Bybrannen i Ålesund

I 23. januar 1904 Ålesund mistet 850 bygninger og gjorde over 10 000 mennesker husløse etter brannen.


Byen ble bygd opp igjen fra 1904-1907.


I 1907 hadde en ferdig 306 murhus med plass til 7010 personer.


Utenfor murstrøket hadde en 155 nye hus og 130 gamle hus med plass til 5730 personer.


I 11. august 1904 ble den første murbygningen påbegynt i Øvregata, og kranselag var der allerede 7. september.


Det var altså flere tusen færre personer som bodde i murbyen enn i den byen som brente.


Til gjengjeld steg folketalet tilsvarende i trebyen.

interaktiv.smp.no/bybrann/

Photo : Sunnmøre Museum

Romsdals amt nr 27:

Kart over Ålesund
Kartograf - Nicolai Solner Krum
Se, rød hus er av mur.

1898


Topografisk-statistisk
Beskrivelse over Romsdals Amt
Se, rød hus er av mur.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:%C3%85lesund_map_1911.jpg

 1911

Murtvang

Mens resten av Mellom-Europa, inkludert Sverige og Danmark, innførte murtvang, var det her hjemme stor motstand og mange argumenter både mot nye byplaner og bygging i mur.


Den romerske keiseren Nero allerede i år 64 e. Kr. satte i verk byggereguleringer etter den store brannen i Roma.


Det var norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund i 1904 som førte til et epokeskifte med innføring av generell murtvang.


Den 28. april 1904 ble murgrensene fastatt av Ålesund bystyre. Både i vestre (Aspegata) og i østre (Gjerdegata) ende skulle det være ekstra brede gater som skilte murbyen fra trehusbebyggelsen.


De største byene (Kristiania, Bergen og Trondheim) hadde allerede siden 1845 hatt murtvang, men nå ble forbudet mot å bygge trehus i bysentrum gjeldende for hele landet.


Allerede i februar 1904 la regjeringen fram forslag om å innføre murtvanglov i alle norske byer.


"Norske trehusmiljøer og murtvang.", Martin Kristoffersen, https://www.byggogbevar.no/ ;

"Den glemte industrien. Bø Teglverk 1875 -1973." Masteroppgave i Historiedidaktikk - Evy Johanne Vikingstad, https://uis.brage.unit.no/;

"Den eksklusive murbyen." Harald Kjølås, https://www.smp.no/ ;

https://interaktiv.smp.no/bybrann



Teknikken hadde klare nasjonalromantiske overtoner -

det norske grunnfjellet speiles i bygningene.

https://www.ngu.no/

Etter Ålesundsbrannen i 1904 en stor mængde dyktige bygningsfolk strømmede til byen.


Strømmer 55 arkitektar som bidro til planlegging og gjenoppbygging.


Arkitekter fra Bergen, Trondheim og lokale arkitekter og byggmestre.


Og de var blant landets beste, utdannet både i Norge og i utlandet.


Mange var også unge og opptatt av tidens Moderne stil - Art Nouveau - Jugend.

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/jugendbyen-alesund

https://www.vitimusea.no/kunnskap/jugendstilen-i-aalesund

https://www.artemisia.no/arc/nouveau/aalesund/aalesund.html

https://www.nrk.no/kultur/jugendbyen-alesund-1.6930257

Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode på 1800-tallet. Både i Norge, andre land i Europa og også i USA, var det en økende interesse for folkekulturen.

https://www.finanssenteret.as/emne/18784/hva-menes-med-nasjonalromantikk


Nasjonalromantisk stil både i tre- og murarkitekturen gjorde seg gjeldende først på slutten av 1800-tallet til cirka 1925.

https://snl.no/nasjonalromantikken

"Bilde velvilligst utlånt av Guri Bjørlo, som bevarer det i glass og ramme som arv etter sin mor, Oddrun Bjørlo. Foto:Margrethe Svendsen" - sånn teksten står under bilde på side 153. i Harald Grytten boka "Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Utgitt av Nytt i Ukas Forlag i samarbeid med Aalesund Museum (2004).

Et av uttrykkene for nasjonalromantikken var DRAGESTILEN, som kom mot slutten av 1800-tallet og var særlig hentet fra gammel norsk byggekunst, blant annet stavkirkene.

Den nasjonalromantiske dragestilen var en fornorsket utgave av sveitserstilen.

https://snl.no/nasjonalromantikken

Sarah

Fall vibes

.. beskytte mot vær og vind .. lett vedlikehold .. nasjonal ideologi ..

Norsk stein i fasadene

Det var naturligvis også andre grunner enn nasjonal ideologi som gjorde at byggherrene ønsket seg norsk stein i fasadene:


”…ettersom gårdene ble ferdige og stillasene falt ble folk begeistret for disse livlige veggene som stod der og var ferdige en gang for alle og ikke trengte vedlikehold. Folk som skulle bygge forlangte disse vakre veggene i sine hus”, mintes arkitekt Hans B. Fürst i ettertid.

https://www.visneskalk.no/no/historien

Ved gjenoppbygningen sto steinindustrien i hele landet klar til å levere norsk naturstein til pryd for bygningene som skulle reise seg.


Steinhoggere med tidligere erfaring fra bygging av jernbaner og jernbanebroer sto klare til innsats, og oppbygningen av Ålesund etter brannen bød på arbeid som startet opp steinindustrien på Eide og andre steder i fylket. Gode tider for flere bedrifter i Ålesunds nærområde på Sunnmøre.


Byggeindustrien i Norge nærmest i brakk etter et av norgeshistoriens største eiendomskrakk i boligmarkedet i 1899. Arbeidsledige fra hele landet strømmet derfor til Ålesund etter bybrannen for å søke arbeid.


Behovet for materialer reddet arbeidsplasser fjern og nær. Takstein ble hentet fra skiferbrudd i Alta, marmor fra Eide på Nordmøre, granitt fra Østfold, teglstein fra Trøndelag og Østlandet, og treverk fra hele landet.


Materialene ble brukt til å reise 600 nye byggverk i ruinene der brannen hadde herjet. Rundt 300 av dem var mursteinsbygg. Og flere var bygget i jugendstil. "Bybrannen i Ålesund - katastrofen som skapte fremskritt." - https://www.abcnyheter.no/

Hvor kom fra materialer til Ålesund?

https://kommunekart.com/
https://www.norkart.no/
© 2023 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti
© Mapbox © OpenStreetMap

Ålesund har i dag den største samanhangande konsentrasjon av jugendstilbygningar i Norge.

https://www.fjordnorway.com/no/attraksjoner/jugendstilbyen-alesund


Norges mest særpregede by.

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/jugendbyen-ålesund

Det som hadde vært et typisk norsk fiskevær med tett trehusbebyggelse, hadde gjenoppstått som en kontinental by, oppført i tegl, granitt og marmor.

Jugendstilen fyller oss med livsglede og overskot!

Ålesund: Ein verdsarv under avvikling? - Dag og Tid, Ronny Spaans, Fredag 27. mai 2011


“Arkitektur påverkar menneskesinnet”               skreiv filosof John Ruskin.

https://labs.openai.com/

Giskegata 9 bygges - 1905

www.facebook.com/groups/Gamle bilder fra Ålesund.

Gjenoppbyggingen foregikk i årene rundt unionsoppløsningen.

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814.

                                                  Geologisk vandring kart

Møter opp ved “Fladmarkhuset”, rusler derfra forbi “Solbjørggården” og Ålesunds kirke. Dereter gå langs Kirkegata, passer brua over Ålesundet, vandre gjennom gågata Kongens gate, Tollbudgate og ender opp på Skateflukaia ved Turistinformasjon.

For det gode formål Ålesunds geologer har laget våre egne geologiske navn på noen hus: Marmorkirka, Granittbygningene, Øyegneishuset, Marmorbua, Syenitthuset, Eklogitthuset.

Notater av “Geologisk byvandring i Ålesund” av Inge Brymi og Einar Fivelsdal.

Under geologiforeningens byvandring studerte de bruken av steinmaterialet i Ålesunds bygningene i september 2001.

Inge Bryhni- en norsk geolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Bryhni har skrevet en stor del av fagstoffet innen geologi for "Store norske leksikon".

Einar Fivelsdal - Ålesund Og Omegn Geologiforenings medlem (leder fra 1985-1987,1993);


Notater av “Geologisk byvandring 2023” av Per Jacob Desserud - styreleder i Ålesund Og Omegn Geologiforening.

Om råkopp og murteknikk

Nedre Strandgate 31A

Godt eksempel med oppusett hus.

“Solbjørgbua” er oppført over tre etasjer i pusset teglstein, med forblending av grovhugget bruddsten - råkopp av lys rød kvartsittrik granittisk gneis i første etasje og kvaderstein på hjorn.

Fotograf - Simonnæs, Enok O. ; FylkesFOTOarkivet

Naturstein.


Naturstein har en mengde egenskaper, som har gjort at dette materialet i lange tider og i forskjellige kulturer har vært et dominerende byggemateriale.

Bygningsteknikken har forandret seg gjennom tidene og dermed har det også kommet andre krav til byggematerialene.

Natursteinmur

                 Les mer

                Trykk her!

     Forband

                 Les mer

                Trykk her!

     Råkopp

                 Les mer

                Trykk her!


    Murtyper

                 Les mer

                Trykk her!

Murstein typer

                 Les mer

                Trykk her!

  Ålesundmur

                 Les mer

                Trykk her!


           Steinsort.

Bergart nevnt i Murbyen Ålesund 

                    Trykk her!

Gullgraverne

     Trykk her!

     Asfalt

     Trykk her!

   Teglverk

     Trykk her!

Glassverk

   Trykk her!

    Brustein

      Trykk her!

Skifer på taket

       Trykk her!

Geologisk vandring.

Hvert objekt har informasjon om adresse, hus/gårds navn, byggeår, arkitekt navn, byggematerialene, av hvilket steinsort/bergart er laget av, første eier, stilart, husets historie o.a.

"Fladmarkhuset"

Eldste delen er fra 1906,

resten, som fyller et helt lite kvartal, kom til i 1917

Adresse : Nedre Strandgate 25 øst

Byggeår : 1906

Arkitekt : Carl Michalsen og Alfred Dahl


Adresse : Nedre Strandgate 25 vest

Byggeår : 1917

Arkitekt : Eduard Carlen


Stilart : jugendstil

Bergart : marmor, eklogitt, gneis


Første eier : grunnleger av Norges største bergningsfirmaet Ludvik Fladmark.


Råkopp av marmor stein fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre og eklogitt (mye) plus gneis i en dørbjelke.

Eklogitt er verdens tyngste silikatbergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3.Den tunge og harde steinen er vanlig kun langs kyststrekningen fra Bergen til Møre.

"Ålesund er trolig den eneste by i verden som kan skryte av at de har hus bygd av denne sjeldne bergarten!" - Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum.

"Solbjørggården"

Adresse : Nedre Strandgate 24

Byggeår : 1909

Arkitekt : Eduard Carlen


Stilart : jugendstil

Bergart : lys rød kvartsittrik granittisk gneis


Første eier : Ole Olsen Solbjørg


      "Solbjørgbua"

pakkhus (en lagerbygning på en brygge)

Adresse : Nedre Strandgate 31A

Byggeår : ca.1910

Arkitekt : Eduard Carlen (?)


Bergart : lys rød kvartsittrik granittisk gneis (?)


Første eier : Ole Olsen Solbjørg



Ole Olsen Solbjørg var fiskekjøpmann, gullgraver og en av djervaste fiskebåteiarane på kysten. I 1940 75 åring Ole forlate Ålesund med alle sine båter så de ikke kom i tysk tjeneste. Denne operasjonen vekte oppsikt og vart det store eksempel for mange " Englandsfarere".

                                                                                                                     Les mer

                                                                                                                    Trykk her!

            "Lieds villa"

Villaen har byens best bevarte jugendinteriør.

Adresse : Kirkegata 31

Byggeår : 1906

Arkitekt : Carl Michalsen


Stilart : jugendstil

Bergart : gneis, eklogitt


Første eier : Fredrik Lieds


Adresse : Kirkegata 22

Byggeår : 1909

Arkitekt : Sverre Knudsen


Stilart : Gesamtkunstwerk - 

Nyromanske vinduer og rundbueganger, nybarokk og jugend i skjønn forening.

Nyromansk langkirke preget av jugendstilens materialhåndtering.

Ved sørsida av skipet reiser det mektige tårnet seg. Sidestilt eller asymmetrisk tårn er typisk for Jugendperioden.

Sikk-sakk-bordene over hovudinngangen og dei store, rundboga vindauga er døme på

særleg engelsk normannisk arkitektur stil fra 1100-talet. "Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og akitektur." Øystein Ekroll

Arkitektens ide var om å forene gammel norsk kirkearkitektur med nye strømninger.

"Gatelangs i Ålesund." Eli Anne Tvergrov i Ålesund kommune sammen med Harald Grytten.


Byggemetoder som ble valgt var Ålesundmur med forblending av naturstein (marmor).

Ikke teglstein. 

Piramidformede tårnet, kledd med kobberplater.

Det er tre og stein, naturens egne materialer som dominerer.
Stein er et levende materiale! "Ålesund kirke : et landemerke og et budskap." Harald Grytten, 1996


Bergart :

råkopp av mangefarget Eide marmor med innslag av amfibolitten;

rundt vindusåpninger og dører, gesims og to hovedinnganger med ornamenter ble laget i fint hvite hugget marmor fra Eide;

rundt kirka mur i gneis;

innvendige pilarer, trapp og trappevanger ved hovedingang av Iddefjordgranitt;

kirketrapp til dør i sør side av Drammensgranitt og helt ved døra Iddefjordgranitt;

rullestolrampen - mørk larvikitt (i vangene) og Iddefjordgranitt (hellene i gangpartiet);

døpefont av hvit marmor fra Carrara, Italia.

 Ålesund kirke

             langkirke, steinkirke


     "Marmorkirke"

- Steinen i kirkebygget er unik ved sin spraglete hvit, gul og rød flammede marmor med lag av svart bergart innimellom.

- Fasadene har innslag av rosa, grått og svart i det kvite, og det glitrer i blanke krystaller innimellom.

Og når det skinner sol etter regn har fuktet den, funkler steinen aller mest.


De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.


Ren, lys, hvit marmor dannes ved metarmofose av veldig ren kalkstein;

Grønn farge kommer ofte av serpentin fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisium urenheter. Kobber gir også en grønn farge;

Rosa farge kommer av mangan;

Svart kommer av jernoksid.

Steinhuggere. Steinen til trappevangene ble levert av N.S. Beer & Co i Fredrikstad. Ukjent fotograf. Kilde: boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik

Det var arkitekt Sverre Knudsen som med sin “Ave Maria” hadde vunnet konkuranse. Ikke mindre enn 63 forslag var kommet inn.


Til jury-beddømmelseskomite ble påkalt -

- Ålesunds bygningssjef Johannes Henrik Nissen (det er registrert 32 kirker i Norge tegnet av H.Nissens arkitektfirma),

- Hagbarth Martin Schytte-Berg, en av de sentrale arkitektene i gjenoppbyggingen (..Svaneapoteket, Devolds villa..)

- grosserer Joachim Rønneberg (“Rønnebergbua” også fikk fasade av samme marmor).


S. Knudsens kirkeutkast hadde vegger med overflate i murpuss. Men det var bygningssjef Nissen som tok opp spørsmålet om å kle kirken med råkopp.


Hans Reusch i Norges geologiske undersøkelse i Kristiania ble rådført om valg av stein.

- Henrik Nissen undersøkte stein fra Storhaug på Johan Daaes eiendom på Solnør;

- Erik Bolsø fra Molde har sendt gneis. Han hadde levert råkopp til andre hus i Ålesund (“Lars Bakke gården”, “Badet”);

- arkitekt John Roald hadde sendt inn marmor fra Blindheim (han har tegnet “Walderhaug bager hus” med marmor fra Blindheim);

- steinhugger, steinarbeider ved jernbanen og Eide steinindustri grunnlegger Ivar Rasmussen Eide hadde sendt inn marmor prøver.

"Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, side 154


Ålesund kirke er blant de første byggene som er bygd av stein fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre. Fra samme sted kom for øvrig steinen til “Rønnebergbua”, “Håndverkeren”, “Byens smaleste hus” og “Fladmarkhuset”.


Det brytes kalkstein og marmor i store mengder der, i et eldre brudd ved sjøen. Steinen ble brutt i 3m avlange blokker og fraktet til Ålesund sjøvegen med lektere. Ved kirka ble blokkene kløyvd i mindre enheter. Ca. 2000 kvm skulle dekkes på kirkefasadene. Råkoppen med gjennomsnittlige tykkelse 30 cm.

Bilde fra boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, eier Ålesunds kommune

Da de bygde kirka med marmor, fulgte de opp en gammel tradisjon: Allerede på 1100-tallet bygde man kirker i marmor her i fylket (Giske, Åheim, Herøy, Tingvoll, Ulstein) og de murte inn marmorblokker også i de andre steinkirkene (Borgund, Veøy). Vi kan undres over hvor de gamle bruddene lå og hvor de brente kalk til mørtelen for omkring 900 år siden!

Døpefont av hvit marmor fra Carrara, Italia.

Nesten 90 % av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem.

Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.

“Murgården” - “Håndverkeren”

           "Marmorgården”

“Rønnebergvillaen”- ”Rønneberghuset”

Villaen ble beskrevet som «juvelen» i jugendbyen Ålesund.                               Jugendstilvillaen «Korsen».

                   Rønneberghaugen med Patrisiervilla.

Adresse : Rasmus Rønnebergs gate 5

Byggeår: 1907

Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst

Bergart: gneis, granitt

Første eier: Joachim Holmboe Rønneberg

Stilart: elementer fra flere stilarter, fremsto som sanne Jugendarkitektur

Foto : Arkiv AFTENPOSTEN

Bygdt for grosseren Joachim Holmboe Rønneberg (ordfører i Ålesund i 1896) tre etasjers frittliggende villa (for byggherren og hans familie). Byens største privatbolig.

Bygningen var trygt forankret i en sokkeletasje.

Sokkelen ble muret av naturstein hentet fra tomten.

Fra sokkelen reiste det seg konstruksjon av murte bærende vegger, slik sedvanen var i Ålesund. Konstruksjonen besto av en indre hulmur som er forblendet med håndhugget naturstein levert fra Bolsø Steinhuggeri på Nordmøre. Masteroppgaven Tom Audun Rossland Knutsen. Digitale utgivelser ved Universitetet i Oslo.

Sandvik gneis og Bolsøya gneis
Bergarten på Bolsøya består av en krystalinsk gneis som ligger med stor regelmessighet og som derfor siden ca. 1900 har vært brudt til bygnings- og gatestein og det er levert betydelige mengder til bla Trondheim, Aalesund og Molde.

Gneisen som går under navnet Bolsøy gneis går kun i diverse gråtoner. Den rødbrungrå varianten som også kommer fra Bolsøya kalles Sandvik gneis. Når navnet Bolsøy gneis brukes, er det med andre ord den i gråtoner. Fikk denne infoen fra en av de gamle driverne av bruddet. Yngve Kirkeby, https://geogleblog.com

Rett rundt Ålesunds 125 årsjubileum 13. april 1973 ble villaen revet og Rønneberghaugen sprengt bort for å gi plass til nytt rådhus i ti etasjer.

Rivningsplanen førte til store protester, og demonstranter okkuperte villaen 22.-27. mars 1973 for å forsøke å forhindre rivningen.

Alt ble kjørt til Gangstøvika avfallsplassen og dumpet der. Foto: Egil Røssaak

"Proprietærene - Rønnebergs saga." Ole M. Ellefsen

For en nærmere titt på steinen 

En liten film snitt fra 11 minutter lange amatørfilmers Henning West dokumentaren om sprenginga av Rønneberghaugen og bygginga av rådhuset.  Se: "Ålesundsk film-perle fram i lyset."  www.smp.no/kultur


FOTO: KNUT ENSTAD

Fortsettelse følger!

https://labs.openai.com/

FOTO:KNUT ENSTAD