Geologisk vandring
Dersom vi tar metafor bokstavelig, er det bygningsmaterialet som gjør det mulig å lese og forstå disse fossilene.
Derfor er stein en viktig, men ofte underkjent del av vår kulturhistorie. En byvandring med blikket festet på fasader kan imidlertid fortelle mye om sammenhengen mellom geologi og arkitektur. https://geo365.no/naturstein-i-soyler-og-signalbygg/
https://labs.openai.com/
I 23. januar 1904 Ålesund mistet 850 bygninger og gjorde over 10 000 mennesker husløse etter brannen.
Byen ble bygd opp igjen fra 1904-1907.
I 1907 hadde en ferdig 306 murhus med plass til 7010 personer.
Utenfor murstrøket hadde en 155 nye hus og 130 gamle hus med plass til 5730 personer.
I 11. august 1904 ble den første murbygningen påbegynt i Øvregata, og kranselag var der allerede 7. september.
Det var altså flere tusen færre personer som bodde i murbyen enn i den byen som brente.
Til gjengjeld steg folketalet tilsvarende i trebyen.
interaktiv.smp.no/bybrann/
Photo : Sunnmøre Museum
Rød hus av mur, 1898.
En reguleringsplan over byen. Romsdals amt nr 27- Kart over Ålesund. Kartverket.no Utgivet av landmåler, kartograf, karttegner/oppmåler - Nicolai Solner Krum.
Rød hus av mur, 1911.
"Topografisk-statistisk Beskrivelse over Romsdals Amt. Anden del: Byerne og herrederne. I-II." - utgivet av Helland Amund, 1911, side 1.
Trykkeri - Norsk Lithografisk Officin KR. A
Mens resten av Mellom-Europa, inkludert Sverige og Danmark, innførte murtvang, var det her hjemme stor motstand og mange argumenter både mot nye byplaner og bygging i mur.
Den romerske keiseren Nero allerede i år 64 e. Kr. satte i verk byggereguleringer etter den store brannen i Roma.
Det var norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund i 1904 som førte til et epokeskifte med innføring av generell murtvang.
Den 28. april 1904 ble murgrensene fastatt av Ålesund bystyre. Både i vestre (Aspegata) og i østre (Gjerdegata) ende skulle det være ekstra brede gater som skilte murbyen fra trehusbebyggelsen.
De største byene (Kristiania, Bergen og Trondheim) hadde allerede siden 1845 hatt murtvang, men nå ble forbudet mot å bygge trehus i bysentrum gjeldende for hele landet.
Allerede i februar 1904 la regjeringen fram forslag om å innføre murtvanglov i alle norske byer.
"Norske trehusmiljøer og murtvang.", Martin Kristoffersen, https://www.byggogbevar.no/ ;
"Den glemte industrien. Bø Teglverk 1875 -1973." Masteroppgave i Historiedidaktikk - Evy Johanne Vikingstad, https://uis.brage.unit.no/;
"Den eksklusive murbyen." Harald Kjølås, https://www.smp.no/ ;
https://interaktiv.smp.no/bybrann
Aalesunds Museum
https://www.ngu.no/
Etter Ålesundsbrannen i 1904 en stor mængde dyktige bygningsfolk strømmede til byen.
Strømmer 55 arkitektar som bidro til planlegging og gjenoppbygging.
Arkitekter fra Bergen, Trondheim og lokale arkitekter og byggmestre.
Og de var blant landets beste, utdannet både i Norge og i utlandet.
Mange var også unge og opptatt av tidens Moderne stil - Art Nouveau - Jugend.
https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/jugendbyen-alesund
https://www.vitimusea.no/kunnskap/jugendstilen-i-aalesund
https://www.artemisia.no/arc/nouveau/aalesund/aalesund.html
https://www.nrk.no/kultur/jugendbyen-alesund-1.6930257
Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode på 1800-tallet. Både i Norge, andre land i Europa og også i USA, var det en økende interesse for folkekulturen.
https://www.finanssenteret.as/emne/18784/hva-menes-med-nasjonalromantikk
Nasjonalromantisk stil både i tre- og murarkitekturen gjorde seg gjeldende først på slutten av 1800-tallet til cirka 1925.
https://snl.no/nasjonalromantikken
"Bilde velvilligst utlånt av Guri Bjørlo, som bevarer det i glass og ramme som arv etter sin mor, Oddrun Bjørlo. Foto:Margrethe Svendsen" - sånn teksten står under bilde på side 153. i Harald Grytten boka "Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Utgitt av Nytt i Ukas Forlag i samarbeid med Aalesund Museum (2004).
Et av uttrykkene for nasjonalromantikken var DRAGESTILEN, som kom mot slutten av 1800-tallet og var særlig hentet fra gammel norsk byggekunst, blant annet stavkirkene.
Den nasjonalromantiske dragestilen var en fornorsket utgave av sveitserstilen.
https://snl.no/nasjonalromantikken
Det hadde også en sterkt symbolsk kraft og meining å bruke så å si " det norske grunnfjellet" i det nasjonale strevet i årene før løsrivelsen fra unionen med Sverige. - "Apothekergaarden. Jugendstilsenteret Ålesund."cAud Farstad, 2023
Det var naturligvis også andre grunner enn nasjonal ideologi som gjorde at byggherrene ønsket seg norsk stein i fasadene:
”…ettersom gårdene ble ferdige og stillasene falt ble folk begeistret for disse livlige veggene som stod der og var ferdige en gang for alle og ikke trengte vedlikehold. Folk som skulle bygge forlangte disse vakre veggene i sine hus”, mintes arkitekt Hans B. Fürst i ettertid.
https://www.visneskalk.no/no/historien
Ved gjenoppbygningen sto steinindustrien i hele landet klar til å levere norsk naturstein til pryd for bygningene som skulle reise seg.
Steinhoggere med tidligere erfaring fra bygging av jernbaner og jernbanebroer sto klare til innsats, og oppbygningen av Ålesund etter brannen bød på arbeid som startet opp steinindustrien på Eide og andre steder i fylket. Gode tider for flere bedrifter i Ålesunds nærområde på Sunnmøre.
Byggeindustrien i Norge nærmest i brakk etter et av norgeshistoriens største eiendomskrakk i boligmarkedet i 1899. Arbeidsledige fra hele landet strømmet derfor til Ålesund etter bybrannen for å søke arbeid.
Behovet for materialer reddet arbeidsplasser fjern og nær. Takstein ble hentet fra skiferbrudd i Alta, marmor fra Eide på Nordmøre, granitt fra Østfold, teglstein fra Trøndelag og Østlandet, og treverk fra hele landet.
Materialene ble brukt til å reise 600 nye byggverk i ruinene der brannen hadde herjet. Rundt 300 av dem var mursteinsbygg. Og flere var bygget i jugendstil. - "Bybrannen i Ålesund - katastrofen som skapte fremskritt." - https://www.abcnyheter.no/
https://kommunekart.com/
https://www.norkart.no/
© 2023 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti
© Mapbox © OpenStreetMap
https://www.fjordnorway.com/no/attraksjoner/jugendstilbyen-alesund
https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/jugendbyen-ålesund
Ålesund: Ein verdsarv under avvikling? - Dag og Tid, Ronny Spaans, Fredag 27. mai 2011
“Arkitektur påverkar menneskesinnet” skreiv filosof John Ruskin.
https://labs.openai.com/
Giskegata 9 bygges - 1905
www.facebook.com/groups/Gamle bilder fra Ålesund.
Gjenoppbyggingen foregikk i årene rundt unionsoppløsningen.
Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814.
Notater av “Geologisk byvandring i Ålesund” av Inge Brymi og Einar Fivelsdal.
Under geologiforeningens byvandring studerte de bruken av steinmaterialet i Ålesunds bygningene i september 2001.
Inge Bryhni- en norsk geolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Bryhni har skrevet en stor del av fagstoffet innen geologi for "Store norske leksikon".
Einar Fivelsdal - Ålesund Og Omegn Geologiforenings medlem (leder fra 1985-1987,1993);
Notater av “Geologisk byvandring 2023” av Per Jacob Desserud - styreleder i Ålesund Og Omegn Geologiforening.
Godt eksempel med oppusett hus.
“Solbjørgbua” på Nedre Strandgate 31A er oppført over tre etasjer i pusset teglstein, med forblending av grovhugget bruddsten - råkopp av lys rød kvartsittrik granittisk gneis i første etasje og kvaderstein på hjorn.
Fotograf - Simonnæs, Enok O. ; FylkesFOTOarkivet
Naturstein har en mengde egenskaper, som har gjort at dette materialet i lange tider og i forskjellige kulturer har vært et dominerende byggemateriale.
Bygningsteknikken har forandret seg gjennom tidene og dermed har det også kommet andre krav til byggematerialene.
Hvert objekt har informasjon om adresse, hus/gårds navn, byggeår, arkitekt navn, byggematerialene, av hvilket steinsort/bergart er laget av, første eier, stilart, husets historie o.a.
Eldste delen er fra 1906,
resten, som fyller et helt lite kvartal, kom til i 1917
Stilart : jugendstil
Råkopp av marmor stein fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre og eklogitt (mye) plus gneis i en dørbjelke.
Eklogitt er verdens tyngste silikatbergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3.Den tunge og harde steinen er vanlig kun langs kyststrekningen fra Bergen til Møre.
"Ålesund er trolig den eneste by i verden som kan skryte av at de har hus bygd av denne sjeldne bergarten!" - Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum.
Stilart : jugendstil
Første eier : Ole Olsen Solbjørg
Ole Olsen Solbjørg var fiskekjøpmann, gullgraver og en av djervaste fiskebåteiarane på kysten. I 1940 75 åring Ole forlate Ålesund med alle sine båter så de ikke kom i tysk tjeneste. Denne operasjonen vekte oppsikt og vart det store eksempel for mange " Englandsfarere".
Trykk her!
Stilart : jugendstil
Stilart : Gesamtkunstwerk -
Nyromanske vinduer og rundbueganger, nybarokk og jugend i skjønn forening.
Nyromansk langkirke preget av jugendstilens materialhåndtering.
Ved sørsida av skipet reiser det mektige tårnet seg. Sidestilt eller asymmetrisk tårn er typisk for Jugendperioden.
Sikk-sakk-bordene over hovudinngangen og dei store, rundboga vindauga er døme på
særleg engelsk normannisk arkitektur stil fra 1100-talet. "Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og akitektur." Øystein Ekroll
Arkitektens ide var om å forene gammel norsk kirkearkitektur med nye strømninger.
"Gatelangs i Ålesund." Eli Anne Tvergrov i Ålesund kommune sammen med Harald Grytten.
Byggemetoder som ble valgt var Ålesundmur med forblending av naturstein (marmor).
Ikke teglstein.
Piramidformede tårnet, kledd med kobberplater.
Det er tre og stein, naturens egne materialer som dominerer.
Stein er et levende materiale! "Ålesund kirke : et landemerke og et budskap." Harald Grytten, 1996
kirketrapp til dør i sør side av Drammensgranitt og helt ved døra Iddefjordgranitt;
rullestolrampen - mørk larvikitt (i vangene) og Iddefjordgranitt (hellene i gangpartiet);
døpefont av hvit marmor fra Carrara, Italia.
langkirke, steinkirke
- Steinen i kirkebygget er unik ved sin spraglete hvit, gul og rød flammede marmor med lag av svart bergart innimellom.
- Fasadene har innslag av rosa, grått og svart i det kvite, og det glitrer i blanke krystaller innimellom.
Og når det skinner sol etter regn har fuktet den, funkler steinen aller mest.
De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.
Ren, lys, hvit marmor dannes ved metarmofose av veldig ren kalkstein;
Grønn farge kommer ofte av serpentin fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisium urenheter. Kobber gir også en grønn farge;
Rosa farge kommer av mangan;
Svart kommer av jernoksid.
Krona på gjenreisingsverket - Ålesund kirke.
Steinhuggere. Steinen til trappevangene ble levert av N.S. Beer & Co i Fredrikstad. Ukjent fotograf. Kilde: boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik
Det var arkitekt Sverre Knudsen som med sin “Ave Maria” hadde vunnet konkuranse. Ikke mindre enn 63 forslag var kommet inn.
Til jury-beddømmelseskomite ble påkalt -
- Ålesunds bygningssjef Johannes Henrik Nissen (det er registrert 32 kirker i Norge tegnet av H.Nissens arkitektfirma),
- Hagbarth Martin Schytte-Berg, en av de sentrale arkitektene i gjenoppbyggingen (..Svaneapoteket, Devolds villa..)
- grosserer Joachim Rønneberg (“Rønnebergbua” også fikk fasade av samme marmor).
S. Knudsens kirkeutkast hadde vegger med overflate i murpuss. Men det var bygningssjef Nissen som tok opp spørsmålet om å kle kirken med råkopp.
Hans Reusch i Norges geologiske undersøkelse i Kristiania ble rådført om valg av stein.
- Henrik Nissen undersøkte stein fra Storhaug på Johan Daaes eiendom på Solnør;
- Erik Bolsø fra Molde har sendt gneis. Han hadde levert råkopp til andre hus i Ålesund (“Lars Bakke gården”, “Badet”);
- arkitekt John Roald hadde sendt inn marmor fra Blindheim (han har tegnet “Walderhaug bager hus” med marmor fra Blindheim);
- steinhugger, steinarbeider ved jernbanen og Eide steinindustri grunnlegger Ivar Rasmussen Eide hadde sendt inn marmor prøver.
"Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, side 154
Ålesund kirke er blant de første byggene som er bygd av stein fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre. Fra samme sted kom for øvrig steinen til “Rønnebergbua”, “Håndverkeren”, “Byens smaleste hus” og “Fladmarkhuset”.
Det brytes kalkstein og marmor i store mengder der, i et eldre brudd ved sjøen. Steinen ble brutt i 3m avlange blokker og fraktet til Ålesund sjøvegen med lektere. Ved kirka ble blokkene kløyvd i mindre enheter. Ca. 2000 kvm skulle dekkes på kirkefasadene. Råkoppen med gjennomsnittlige tykkelse 30 cm.
Bilde fra boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, eier Ålesunds kommune
Da de bygde kirka med marmor, fulgte de opp en gammel tradisjon: Allerede på 1100-tallet bygde man kirker i marmor her i fylket (Giske, Åheim, Herøy, Tingvoll, Ulstein) og de murte inn marmorblokker også i de andre steinkirkene (Borgund, Veøy). Vi kan undres over hvor de gamle bruddene lå og hvor de brente kalk til mørtelen for omkring 900 år siden!
Døpefont av hvit marmor fra Carrara, Italia.
Nesten 90 % av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem.
Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.
tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen
“Murgården” - “Håndverkeren”
"Marmorgården”
Stilart : jugendstil
Bilde fra boka "Ålesund: jugendbyen = the city of Art Nouveau", Harald Grytten, 1997
Bygd for handelsagent Jens H. Stenvaag og sorenskriver Henrik L. Frisak (i mange år var han medlem av bystyre og formannskap og var bl. a. ordfører i brannåret 1904).
I 1910 flyttet Ålesund frimurerbroderforeningen imidlertid til leide lokaler i “Murgården” hvor den holdt til helt til 1924, da nåværende logebygning i Giskegata 12 stod ferdig.
I 1919 bygninga ble overtatt av Ålesunds Håndverker- og Industriforening.På 70-tallet holdt til i overetasjen byens første og kanskje beste diskotek.
Bildet er tatt i 1890-åra.
Bilde fra Sunnmøre museum historikar Ivar Gunnar Braaten blog - https://ivargunnar.blogspot.com/
(Aalesunds Museums arkiv)
Den første murmester i Ålesund, Johan Fredrik Hansen som flyttet hit fra Bergen i 1849, bygget de første murhus i byen! - den kjente “Murgården” i Kirkegata 19 - med forsamlingssal i huset.
“Heggengården”
Adresse: Kirkegata 15
Byggeår: 1905
Arkitekt: Hagbarth Martin Schytte-Berg
Bergart: sokkel av grovhugget rød gneisgranitt. NB knutemotiv
Første eier: Monrad Bernhard Heggen
Stilart: en ren Ålesund-jugend
Denne gården ble oppført for agent og kjøpmann Monrad Bernhard Heggen.
Heggen hadde fra 1893 ”bicycleforretning” i Ålesund.
Han drev fra begynnelsen import av merket ”Raleigh”.
“Raleigh” er et av de eldste sykkelselskapene i verden.
I 1913 var det det største sykkelprodusenten i verden.
Sykkelhandler og gårdeier Monrad bodde her med sine foreldre og søsken.
I den andre leiligheten bodde advokat Trygve Klausen og familie.
Trygve Klausen var medstifter av King’s Bay kullkompani, og dermed også med på grunnleggelsen av Ny-Ålesund, Svalbard.
Peter S. Brandal, Michael Knutsen, Trygve Jervel og Trygve Klausen stifta selskapet Kings Bay Kul Comp. AS
Arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg var utdannet i Trondhjem, i Hannover og i Berlin han studerte kirkearkitektur.
En av de første arkitektene som tilførte norsk bygningskunst nye ideer omkring 1900.
Han utformet noen av byens fremste jugendstilbygninger.
Svaneapoteket er den messt kjente blant Ålesunds jugendbygninger.
Frem til 1907 Schytte-Berg utførte blant annet også Apotekergaten 6, Tollbodgaten 8-10 “Lars Bakkes gård”, Eidsvik Skipshandel og “Enkefru Devolds villa” - en av norges mest kjente privathus i jugendstil. Noen av bygningene er utført i pusset tegl, andre i råkopp.
I 1928 utførte han det nye post- og telegrafhuset i Ålesund, en stor hjørnebygning i enkel nordisk nybarokk.
“Aarflothjørnet”- ”Aarflothuset”
trappa av rød granitt
Adresse : Kirkegata 3
Byggeår: 1904
Arkitekt: Christian Fürst
Bergart: rødlig granitt (Drammensomr.)
Første eier: Johannes Amundsson Aarflot
Stilart: huset har mange av jugendstilens trekk
Johannes Amundsson Aarflot
Foto: "Aarflot i Ålesund gjennom 125 år" ved Harald Grytten, 1985, side 21.
Fra 1841 var Aarflot ansatt ved en bokhandel i Skansen.
Egen bokhandel startet opp i 1860.
I 1904 kombinerte bokhandel og papirlager med privatbolig i øvre etasjer.
Butikken på hjørnet har stått som en nesten uforandret bauta siden gjenreisningen etter bybrannen i 1904.
Aarflot har vært medlem av bystyret, ordfører i byen og stortingsmann. Etter Aarflots og hans sønn død firmaet kom i nedgang.
Kongens gates bokhandel eier Havnevik kjøpte Aarflot bokhandel. Tidligere hadde alle på Latinskolen rett over gata et nært forhold til butikken.
Opprinnelig som bok og papir handel, men nå kommer en ny restaurant.
Johannes Amundsson Aarflot er barnebarn av Sivert Knudsen Aarflot som i Volda (1808) begynnte Norges første trykkeriet utenfor byene som fremdeles er i drift. Mora, Berthe Kanutte Aarflot var norsk forfatter, en av sin tids mest leste forfattere av moralskskrifter.
Granittbygningene på Apotekertorget - Apotekergården
Rødlig Hvaler granitt
Grå Iddefjords granitt
“Svaneapoteket” og “Norges Bank” fasadene er forblendet med fin- og grovhuggen råkopp.
“Svaneapoteket” - ”Jugenstilsenteret” “Holtehjørnet”
Adresse : Apotekergaten 16 og Kirkegaten 1
Byggeår: 1905-1907
Arkitekt: Hagbhart Martin Schythe-Berg
Bergart: Iddefjordsgranitt
- Inge Bryhni - førstekonservator ved Mineralogisk-geologisk museum
Første eier: Jørgen Anton Johnsen Øwre
Stilart: jugendstil
“Svaneapoteket” ble reist for Jørgen Anton Johnsen Øwre apotekeren selv, som lokaler for apotekutslaget, og med bolig for apoteker Øwre og familien og den delen som fikk adresse til Kirkegaten 1 ble bygget for utleie av boliger og forretningslokaler. Gården var fra begynnelsen todelt.
Det var et av de første privathusa i Norge med granittforblending.
Håndhogd, prikkhogd (finhogd) granitt.
Bygningen regnes blant hovedverkene innen den norske jugendstilen, et av de fremste eksemplene på jugendstil i Norge.
Bygningen var det første jugendstilhuset som ble fredet i Ålesund i 1985 og inneholder i dag Ålesunds best bevarte jugendstilinteriører.
Jugendstilsenteret er Møre og Romsdal Fylkes «Tusenårssted».
Svaneapoteket startet opp i 1818, lenge før byen får status, men “Svaneapotekets” gamle gård gikk tapt ved bybrannen i 1904.
I 1819 Aalesunds apotek omdøpt til “Svaneapoteket”.
Ny gården ble oppført i 1907 og var i apotekdrift helt frem til 1980, før det ble kjøpt av Aalesunds Sparebank.
I 2001 tar “Jugendstilsenteret” over og det opprettes et spesialmuseum og nasjonalt kompetansesenter for jugendstilen. Offisielt åpnet av dronning Sonja I 2003.
I 2004–2005 ble det bygget en ny bygning under bakken, slik at Jugendstilsenteret ble knyttet sammen med “Kunstmuseet KUBE som er lokalisert i det tidligere Norges Bank-bygget i Ålesund.
bilde: Sandbakk og Pettersen Arkitekter
tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen
“Norges Bank” - “Kunstmuseet KUBE”
Adresse: Nedre Strandgate 2
Byggeår: 1905-1906
Arkitekt: Kristen Rivertz og Heinrich Jürgensen
Bergart: Hvalegranitt
Første eier: Norges Bank
Stilart: er en enkel, barokkpreget klassisisme eller minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg.
Malvin Dalhus (leder av Aalesund Historielag)
var den første som oppdaget at granitten til Norges Bank kommer fra steinbruddet i Hvaler kommune.
Fasadene med lys, rødbrun Hvalegranitt er meget asketisk artikulert.
Rundt vindusåpninger og inngangspartiet er granitten finhuggen.
Kristen Rivertz og Heinrich Jürgensen ble en av de fremste arkitekter innen jugendstilen. Sammen sto de bak 20 bygninger i Ålesund. Eksempel er den mest monumentale bygningen for Aalesund “Arbeiderforening”, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront.
Nest etter Iddefjordsområdet var Hvaler det viktigste stenindustridistriktet i både Østfold og Norge.
Hvaler er en øykommune i Østfold fylke på Østlandet.
I 1905 var det 9 firmaer som tok ut stein i bygda. N.S.Beer & Co var det største. Beer begynte sin virksomhet på Sand, på Spjærøy i 1895. Et sted som etter hvert utviklet seg til å bli en sentrum for mye av steinproduksjonen på øyene.
Den første tiden leverte firmaet kanstein, men etter hvert også finstein og buestein som ble eksportert til England, Danmark, Holland, Belgia, Sør-Amerika, Ålesund, Kristiania og Trondheim.
"..Fra området på Sand ble det tatt ut granitt til Spjærøy kirke og flere Norges Bank-bygg, blant annet i Fredrikstad og Ålesund og til Tollboden i Fredrikstad.." - Fredriksstad Blad.no, artikel "Et mulig hotell på Sand, avgjort også et spørsmål om følelser.", av Paul Henriksen, 08.04.2021
Om hvalegranitten skriver NGU i 1916 (no.76) - graniterne på Hvalen er gjennomgående mer grovkrystalinske en ellers i distriktet. Granitten har spesielt høy trykkfasthet. Helt opp til 2,6 tonn var den blitt målt til. (Iddefjordgranitten tålte 1,9 tonn pr cm2.)
Andre lande har lavere trykkfasthet på granittstein enn vi har i Norge. "Hvaler er best," sa "Borregaard"- et norsk industrikonsern.
Grovkrystallinske graniter på Hvaler har rødlig farge og består av mørkt grå kvarts av størrelse 2-7mm og gråaktig eller gulgrå feldspat fra 5-18mm. NGU Nr.76, "Norsk granit" av John Oxaal, 1916
"Havet var leveveien." Hvaler Bygdebok 1800-1940, Inger Jensen,1993
"Sten.En historie om stenhoggingen på Hvaler." av Ulf Hjardar, 2005
"Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004
Malvin Dalhus som vet mest om steinen som ble benyttet i Ålesund.
“Muldalsgården” - “Øyegneishuset”
Adresse: Lorkenesgata 3
Byggeår: 1907
Arkitekt: Carl Michalsen og Alfred Dahl
Bergart: øyegneis, syenitt
Første eier: Nikoline Muldal
Stilart: jugendstil
Vaaningshus (bolighus) for Nikoline Muldal. Her har vært bank og kaffistova (fra 1928, i 1951 ombygging).
Her er det bygget med vakre kvaderstein av en grovkornet øyegneis fra Tafjord. Gesims, grunstein og ny stein ved vinduene er av syenitt fra Groruddalen. Sammen med øyegneisen finner vi brukt en lysere og mer finkornet gneistype som opptrer sammen med øyegneisen i Tafjord. "Øynene" er utklemte feltspatkrystaller, nesten så store som egg.
Steinene var tatt ved Lyngneset ved Onilsavannet i Tafjord. Ved å forstørre opp kartet kan det faktisk se ut som noen har tatt ut stein her.
"Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004
Jonas Peson-maleriet kan vi gjenkjenne fra interiøret i Kaffestoven. Det er nå å finne på Møre folkehøgskul. Billedkunstner har født i Finland. Studerte i Helsinki og foretok studiereiser til Moskva og St. Petersburg. Har bodd i Danmark. Flyttet til Norge og fikk norsk statsborgerskap. Etter å ha bodd en stund i Molde flyttet han til Ålesund, der han drev kunstnerskole. Har utsmykket kirker, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko.
Kaffistova med Peson-dekorasjonane. (Digitalt museum)
Bildet «Strand med fiskehjell» (1928) hang på Kaffestoven men ble tatt ned og flyttet til Møre folkehøgskole i Ørsta da Kaffestoven ble avviklet sist på 1970-tallet.
Kulturmennesket Ivar Grøvik skrev : «En av de første større dekorative oppgavene hans var prydinga av Kaffestoven, Ålesund da hun ble flyttet til Lorkenesgt. 3 (Muldalsgården) i 1928 . Merkelig nok skulle Jonas Peson også avslutte denne siden av kunstnergjerninga si i samme huset i 1951/52» (ombygging).
“Larsenhuset”
Adresse : Lorkenesgata 1
Byggeår: 1907
Arkitekt: Harald Krogh Stabell
Bergart: rød granittisk gneis
Første eier: cigarhandlersken Olivia Cathrine Hagen, født Olsen (kilde: artemisia.no)
Stilart: kraftig jugendstil
Arkitekt Harald Krogh Stabell
(som er først og fremst kjent som tegner og kunstmaler).
“Rønnebergvillaen”- ”Rønneberghuset”
Praktvillaen ble beskrevet som «juvelen» i jugendbyen Ålesund. Jugendstilvillaen «Korsen».
Rønneberghaugen med Patrisiervilla.
Adresse : Rasmus Rønnebergs gate 5
Byggeår: 1907
Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst
Bergart: gneis, granitt
Første eier: grosserer Joachim Holmboe Rønneberg
Stilart: elementer fra flere stilarter, fremsto som sanne Jugendarkitektur
Foto : Arkiv AFTENPOSTEN
Bygdt for grosseren Joachim Holmboe Rønneberg (ordfører i Ålesund i 1896) tre etasjers frittliggende villa (for byggherren og hans familie). Byens største privatbolig.
Riksantikvaren fremhevet i sin uttalelse "Arkitektonisk og interiørmessig må den sies å være den mest representative private bygning i Ålesund fra perioden." - "Trebyer i Norden.", Verneinstinkten våkner. av Bjørn Bjørnseth, 1974
"Proprietærene - Rønnebergs saga." Ole M. Ellefsen. Bildet er utlånt av Christofer Rønneberg sin sønn, Gunnar.
Rett rundt Ålesunds 125 årsjubileum 13. april 1973 ble villaen revet og Rønneberghaugen sprengt bort for å gi plass til nytt rådhus i ti etasjer.
Rivningsplanen førte til store protester, og demonstranter okkuperte villaen 22.-27. mars 1973 for å forsøke å forhindre rivningen.
"Tidligere ordfører hevder: - Rønnebergsteinen var ubrukelig." Nytt i Uka, 17.januar 2007, tekst Lars Olausen
"Museet i byen." Aalesunds Museums skrift nr 28, 2003
Bygningen var trygt forankret i en sokkeletasje.
Sokkelen ble muret av naturstein hentet fra tomten.
Fra sokkelen reiste det seg konstruksjon av murte bærende vegger, slik sedvanen var i Ålesund. Konstruksjonen besto av en indre hulmur som er forblendet med håndhugget naturstein levert fra Bolsø Steinhuggeri på Nordmøre. - "En analyse av utvalgte bygninger oppført av Chr. og Hans Backer Fürst i Ålesund, i lys av arkitektur som prosjekt og konsept."
- Tom Audun Rossland Knutsens masteroppgave i kunsthistorie. Veileder: Espen Johnsen, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. 2008. Digitale utgivelser ved Universitetet i Oslo.
Foto: Egil Røssaak
Det var en rekke forslag på hva steinen kunne brukes til, men steinen viste seg dessverre å være ubrukelig. Alt ble kjørt til Gangstøvika avfallsplassen og lagret der, sier tidligere ordfører Gustav Mjaaland Flisnes.
"Tidligere ordfører hevder: - Rønnebergsteinen var ubrukelig." Nytt i Uka, 17.januar 2007, tekst Lars Olausen
Sandvik gneis og Bolsøya gneis
Bergarten på Bolsøya består av en krystalinsk gneis som ligger med stor regelmessighet og som derfor siden ca. 1900 har vært brudt til bygnings- og gatestein og det er levert betydelige mengder til bla Trondheim, Aalesund og Molde.
Gneisen som går under navnet Bolsøy gneis går kun i diverse gråtoner. Den rødbrungrå varianten som også kommer fra Bolsøya kalles Sandvik gneis. Når navnet Bolsøy gneis brukes, er det med andre ord den i gråtoner. Fikk denne infoen fra en av de gamle driverne av bruddet. Yngve Kirkeby, https://geogleblog.com
Gneis er metamorf bergart, den er omdannet fra en eller andre bergarter, etter å ha vært utsatt for trykk og varme. Gneis inneholder samme mineraler som de bergarter den er dannet av.
Gneisgranitt er en blandings bergart, som har oppstått når omdanningen fra granitt til gneis ikke er fullstendig, men i grense mellom metamorf og magmatisk bergart.
Den Bolsøysteinen stammer fra Bolsøy Steinbrudd og er en gneisgranitt som utmerker seg med en serdeles sikker og regelmessig "gang" og ved vakker farge og struktur. - "Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie." - Jørgen Olafsen-Holm, 1948
Ved Molde (Bolsøya) ble en strukket og forgneiset lokal granitt (gneisgranitt). - Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Kunnskapsunivers-geologi. www.nhm.uio.no
P.S. Kanskje det er grunnen til at mange forveksler bygningens bergart navn. I steden for gneis sier de granitt.
"En gang byens flotteste hus." av Robert Søvik, side 30,
"Fotefar (Fredrikstad)." 2001 Vol. 23 Nr. 3/4, ISSN 0800-7020
"Uniansert om Ålesund." Elise Hagen, A-Magasinet, 26. februar 1977. (1)
"Tyholm-sak" med motsatt utfall: Et fuglefjell forsvinner i Ålesund. Michael Evans
For en nærmere titt på steinen.
En liten film snitt fra 11 minutter lange amatørfilmers Henning West dokumentaren om sprenginga av Rønneberghaugen og bygginga av rådhuset. Se: "Ålesundsk film-perle fram i lyset." www.smp.no/kultur
VEST SIDE. FOTO: KNUT ENSTAD
NORD SIDE.
Ei samling av viktige aktører i arbeidet med bygginga av Rønnebergvillaen.
"Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004
SYD SIDE.
FOTO: KNUT ENSTAD
Rådhus
Adresse: Keiser Wilhelms g. 13
Byggeår: 1978
Arkitekt: hovedansvarlig arkitekt Sverke Mogstad
Bergart: lys granitt fra Kina
Stilart: tidstypisk for den arkitektoniske brutalismen som var på 50 og 60 og 70-tallet.
Dynamitt flytta fjell for å gi plass til nytt rådhus i byen. Slik gikk det til at det styggaste huset vært bygd - den store firkanta “klossen”. Ekte bypatrioter vil helst ikke snakke om dette - då er gråten ikke langt borte.
Ålesund rådhus bygning på 11 etasjer ble i 2010 «kåret» av NRK til Norges nest styggeste bygning, hårfint bak rådhuset på Tynset.
I 2012 den gamle fasaden er borte og erstattet av glass, aluminium og kinesisk lys granitt type Rica White. Granitten er ikke limt på, men mekanisk festet.
Foto : Roger Engvik
“Aalesunds Creditbank” - ”Apotek Nordstjernen” - “Syenitthuset”
Adresse: Korsegata 8
Byggeår: 1906
Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst,
Bergart: Groruddalen syenitt og Drammensgranitt
Første eier: Aalesunds Creditbank
Stilart: kraftfull jugendstil
“Aalesunds Creditbank” ble grunnlagt i 1877 som den første forretningsbanken i Ålesund.
1906 - kombinerte bankens lokaler i første etasje med privatbolig i øvre etasjer.
“Svaneapoteket” i Ålesund var apotek nr.1.
I 1885 Ålesund fikk sitt apotek nr. 2 “Nordstjernen”.
Apoteket "Nordstjernen" flyttet til “banklokalene” i Korsegata 8 i 1993.
Huset i Korsegata 8 er reist i vakker lyserød syenitt fra Oslo-området, samme bergarten som er brukt i palisader foran Slottet og Stortingsbygningen, løvene foran Stortinget og som bygningsstein mange andre steder. Løvene foran Stortinget er laget av Grorudsyenitt. Også her i Ålesund har vi en syenittløve!
En reparasjon, forandring har vært ved hoveddøra med Drammensgranitt.
- Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator vedNaturhistorisk museum
Det er vel stykke av inngangspartiet. Disse biter ble funnet da anla parken ved statuen "Måker i flukt".
Dypbergartstypen syenitt er dannet på samme måte som granitt, som den også ligner svært på, men dersom vi ser nøyere etter, vil vi finne at den mangler kvarts og derfor ikke er granitt i formell geologisk forstand. I granitt skal innholdet av kvarts være minst 20%. Ellers inneholder alle disse steinsortene også feltspat og glimmer. Det finnes mange varianter i farge og struktur. Grorudgranitt er navnet som ble brukt i byggfaget før i tiden.
Best kjent er den rosa Grorud-syenitten (også kalt Nordmarkitt) som er benyttet i så mange av våre bygninger fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det finnes mange gamle steinbrudd i Nordmarka. I dag er det ett steinbrudd i drift.
feil på tavle !
Iddefjordsgranitt fra Halden (Østfold) og kalles også Østfoldgranitt eller Haldengranitt.
Syenitt fra Grorud, Nordmarkitt.
Polert plate av Drammensgranitt.
Drammensgranitten er en rødbrun granitt og forholdsvis grovkornet og kvartsrik.
Historisk sett har Drammensgranitten vært en av de viktigste natursteinsprovinser i landet (John Oxaal, statsgeolog, 1916), mens produksjonen i dag er ganske beskjeden.
Broren, Hans Backer Fürst, har i hvert fall laget denne fabelaktige tegningen som Aalesund Museum har tatt vare på i 100 år.
“Posthusgården” - “Sundegården”
Adresse: Korsegata 9
Byggeår: 1906
Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst; Christian Skagen
Bergart: rød Groruddalen syenitt
Første eier: Joachim Holmboe Rønneberg og Carl Esaias Rønneberg
Stilart: kraftfull jugendstil
Arkitekter, brødrene Christian Fürst og Hans Backer Fürst var utdannet ved Kristiania og Berlin tekniske skole.
I Skottland han særleg studerte råkopp (hoggen i stein til fasadebruk).
Christian Fürst var den første norske arkitekt som fikk statens kunstnerstipend.
Det var vanlig at arkitekten som eide kontoret, signerte tegningene også når det var assistenter som hadde gjort jobben. Mange arkitekter tegnet svært mange hus i Ålesund og det er mer enn trolig at assistenter fulgte med. En Christian Skagen har for eksempel signert ei tegning for Korsegata 9 der han skrev under med ”for Chr. Fürst”.
Grunnleggeren Thore Dale har drevet handel i Ålesund fra 1889. Sønnen Oskar Dale reiste en tur i USA og der borte så et nytt konsept under utvikling: Supermarkedene - alt under ett tak. Da han kjøpte i 1968 Korsegata 9 og startet første lavpris dagligvareforretning i Ålesund med supermarkedprofil - “Centrum Varehus”.
Postkontor fra 1907 inntil ett nytt ble bygd på Sydsiden i 1929.
Steinen fra Postgården ble lagret på Bingsa. - Malvin Dalhus
I 1972 Oskar Dale ble styremann for “Moa Varehus” butikksenter. Dale leide 50% av arealet.
I 1979 år ble sprengt vekk huset for å gi plass til rådhus og “Kremmergården”.
Dale fikk erstatning på 2 mill. kr fra kommune og flyttet butikk til Kongensgata 18, pluss åpnet “Dales Ambassadør” i “Kremmergården”.
I dag består “Dale Consept Store” av 4 butikker (www.dalegruppen.no).
etter brann i 1970
tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen
“Rønnebergbua” - ”Marmorbua”
Adresse: Notenesgata 9
Byggeår: 1907
Arkitekt: Karl Martin Norum
Bergart: marmor fra Eide, gabbro
Første eier: Joachim Holmboe og Carl Esaias Rønneberg
Stilart: kraftfull jugendstil
Forretningslokale er bygd av teglstein forblendet med den vakre hvit marmorblokker fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre, men inngangspartiet har nye spennende i tillegg: søyler av spraglete og farget marmor og trapper i en grovkornet gabbro fra Tueneset (svart pyroksen, lys plagiklas(feltspat)).
En av de fremste monumentalbygninger i byen. Reist som fiskebu, butikk og kontorbygning for firma Carl E.Rønneberg & sønner. I dag det er eldste firma i byen med historie tilbake til 1812.
Karl Martin Norum var en av Norges absolutt fremste arkitekter i tiden like før og etter århundreskiftet. Mest kjent for sine mange kirkebygg. Han har tegnet også “Smale huset”og “Ingebrigtsenhuset”.
trapper i en grovkornet gabbro fra Tueneset
I 1987 reparerte tilbake til sin originale tilstand om lag 20 kvadratmeteren, der det for noen år siden ble laga ei brei dør. Stein henter fra det samme plassen i Eide.
Foto: Morten Krogstad
”Banken”
Huset ble oppført som kombinert lokal med utleid til Aalesunds Landmandsbank og privatbolig.
Adresse: St.Olavsplas 1
Byggeår: 1906
Arkitekt: Christian Fürst
Bergart: sort gneis. Hvorfra? - Hovset i Vatne? Ørsta?
Første eier: frøken Elise Storm Erichsen (fødd 1854)
Stilart: barokkpreget jugendstil
Adresse: St.Olavsplas 1 tilbygg
Byggeår: 1979
Arkitekt: Mathias Aasen
Bergart: sør-svensk gabbro
Første eier: Ålesund Sparebank
Stilart: ...
Bygningen fikk et stort tilbygg mot syd i 1979, utført i tilpassede materialer og formspråk, dog med mørkere stein. Først planlagte å sende blåkvit marmor fra Ørstavika men klarte ikke å få nok stein til nubygget som Ålesund Sparebank førte opp. En nokså lik sten fra Sverige ble løsningen. I 1995 ble bygningen fullstendig ombygget innvendig, og dessuten gitt ny bakfasade mot Grimmergaten, ved arkitekt Odd Slyngstad.
"Aalesunds Sparebanks tilbygg: Svensker monterer svensk granittfasade."
Sunnmøre Arbeideravis, onsdag 1. februar 1978
Plater av svensk stein.
Fasade av Rønnebergvillaen med synlig stein tykkelse.
“Smale huset”
Adresse: Kongens gate 10b
Byggeår: 1907
Arkitekt: Karl Martin Norum Bergart: marmor fra Eide
Første eier: Martin Larsen
Stilart: jugentstil
Huset er mest kjent som «Ålesunds smaleste hus», og er ifølge eksperter på området «Norges smaleste bygård», bare 2,94 m bred utvendig og ca 15 kvm utstillingsrom i 1. etasje.
Fredet av Riksantikvaren i 1997. Bygningen delar trapperom med Kongens gate 12.
I 2008 Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa ble for første gang tildelt et jugendstilhus i Ålesund.
Kongensgate 10B og 12 tildeles Olavsrosa for svært gode eksempler på bygninger som er typiske for jugendstilen og tilbakeført til sin opprinnelige form og uttrykk gjennom rehabilitering.
Opprinnelig her var blikkenslagverksted på 1. etg. til Martin Larsen.
Etter på der var butikk med ingang fra huset Nr. 12.
Blikkenslager Martin Larsen skulle bygge opp igjen familiens hus og verksted etter Ålesundbrannen i 1904. Blant sjøfolk hadde han blitt kjent for en kobberlanterne, som han også hadde patent på, og som han fikk bronse medalje for på den store verdensutstillinga i Paris år 1900. Han var også en erfaren tak- tekker.
På 60-tallet starta Larsen som ventilasjonsentreprenør. Nå heter firmaet “VVS Teknikk Møre”. Som en av få bedrifter har de både rør-, ventilasjon- og automasjonsavdeling.
Som en kuriositet: Firmaet har installert ventilasjon også i byens smaleste bygård som oldefaren i sin tid fikk bygd.
Adresse: Kongens gate 11
Byggeår: 1905
Arkitekt: Jens Zetlitz Monrad Kielland
Bergart: Groruddalen syenitt, Drammensgranitt under vinduene
Første eier: Hans Pedersen Mittet
Stilart: monumentalt anlagt jugendstil, preget av nybarokk
For eiendomsselskabet “Hoffmansgaarden” ved Hans Pedersen Mittet.
H.P.Mittet var disponent og eier i “Spilkevigs not- og snørefabrik”, som hadde utsalg i gården.
I 1906 her etablerte Ole Hagbart Jacobsen fra Kristiania sin konfeksjonsfabrikk, en virksomhet Jacobsen selv omtalte som "landets første spesialfabrikk i finere herrekonfeksjon" allerede i 1893. Fabrikkens navn var Adonis a/s, og på sitt største hadde den omkring 100 ansatte.
Adresse: Kongens gate 17
Byggeår: 1905
Arkitekt: Jens Zetlitz Monrad Kielland
Bergart: marmor fra Eide
Første eier: slaktermester Andreas Pedersen Mjelva
Stilart: jugend preget av en temmelig sammensatt senhistorisme
Ved folketellingen anno 1910 ble det opplyst at de to nederst etasjene rommet forretningsdrift, mens familien Andersen bodde øverst. I kjelleren var det et kjøttsalteri.
I dens flanker er fasadepartiene forblendet med grovhuggen marmor.
I den brede buen ligger finhugne marmor.
Adresse: Kongens gate 19
Byggeår: 1906
Arkitekt: Sigurd Lunde
Bergart: granitt, gneis
Første eier: Henrik Hoff
Stilart: jugenstil
For grosserer fiskehandler Henrik Hoff en av byens store klippfiskeksportører. I nyere tid ble det kalt for “Nessethuset”, etter Radio og TV forhandler Alfred Nesset, som også drev elektrofirma. Firmaet eksisterer vel idag som skipselektro.
En av informantene har hørt noe om granitten. Det var to steder de hentet stein fra: Moldekanten og Nordmøre.
Granitt
Gneis
tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen
Gneis på fasade mot Brosundet på migmatittisk gneis i Gjerdegata 4.
tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen
Adresse: Gjerdegata 4
Byggeår: 1907
Arkitekt:
Bergart: gneis
Første eier:
Stilart: jugendstil
Adresse: Kongens gate 24
Byggeår: 1905
Arkitekt: Mathias Brække
Bergart: eklogitt
Første eier: Ole Nørve
Stilart: gården utgjør et av de mest karakteristiske jugendstilsmotivene i Ålesund med barokkpregede vinblader og druer.
Oppført for Ole Nørve som drev bygnings- og trelastforretning.
Eklogitt rundt døra, vinduer også gesims på arken.
I fasaden finner vi her en mørk bergart.
Ser vi nøyere etter, vil vi finne at den er sammensatt av et rødt og et grønnlig eller svart mineral.
Her dreier det seg om bergarten eklogitt - ikke den peneste av arten, riktignok -, men den er sjelden ellers i verden.
Eklogitt, fins over store deler av Nordvestlandet, men Ålesund er trolig den eneste by i verden som kan skryte av at de har et hus bygd av denne sjeldne bergarten!
- Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum
Eklogitt er verdens tyngste silikatbergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3.Den tunge og harde steinen er vanlig kun langs kyststrekningen fra Bergen til Møre.
Granater som har sterke, vakre farger og høy glans kan slipes og benyttes som smykkestener. Mineralet forkommer ofte i metamorfe bergarter som eklogitt.
Omfacitt, grønt pyroksenmineral som sammen med dyp rød mineral, granat utgjør en hovedbestanddel av bergarten eklogitt.
Fire kongar er krona med denne krona.
Kronen er laget av 20 karat gull og pyntet med mange perler og edelsteiner. Her finnes både ametyst, granat, opal, peridot, krysopras, topas, turmalin, safir og smaragd. Den store edelstenen foran er en grønn turmalin.
Adresse : Kongens gate 25
Byggeår: 1905 (huset revet, fasaden bevart)
Arkitekt: Karl Martin Norum
Bergart: kleberstein
Første eier: Sigvard Ingebrigtsen
Stilart: jugenstil
Kleberstein.
I middelalderen ble kleberstein brukt til bygnings- og ornamentstein, noe Nidarosdomen er et godt eksempel på.
Senere ble det mye spredt produksjon til ovner, peiser og røykrør rundt om i landet.
I dag brytes og bearbeides kleberstein kun på Otta.
Kleberstein er en myk metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet talk (40—50 %), magnesitt (40-50%) og kloritt (5-8%).
Talk er lys hvit. Det mineral er dannet ved forvitring og transformasjon av andre magnesiumsilikat mineraler (pyroksener, amfiboler, olivin, etc.)
Adresse: Tollbugata 10
Byggeår: 1907
Arkitekt: Hagbarth Martin Schytte-Berg
Bergart: Bolsøy granittisk gneis
Første eier: grosserer Lars Bakke
Stilart: Jugenstil
Haugianaren Lars Bakke (1780-1852) fra Rimehaugen i Ål kjøpte i 1821 borgarsetet Tyskholmen i Borgundfjorden av Hans Andreas Widerøe, der han handla til han døde. Enka handla så 1852-63. Lars hadde 11 barn.
Sonen Lars Andreas (1823-81) tok borgarskap i Ålesund i 1851 og flytta to store våningshus og sjøbuer til byen, til “Nordigård”, til dagens hjørne mellom Tollbugata og Kongens gate.
Lars Andreas (1856-?) førte opp denne flotte og digre bygården etter brannen i 1904.
Lars Bakke rederi
Adresse: Tollbugata 8
Byggeår: 1907
Arkitekt: ?
Bergart: ?
Første eier: grosserer Lars Bakke
Stilart: ?
"Krigsbilder: tyskernes egne foto fra Ålesund og Sunnmøre." Jan Olav Flatmark, 2010
Bilde utlånt av Tore G. Eggan
Adresse: Tollbugata 6
Byggeår: 1907
Arkitekt: John Roald
Bergart: marmor fra Magerholm
Første eier: bakermester John Walderhaug
Stilart: jugenstil
I 1892 kjøpte John Walderhaug «Søpakhus med indredet Beboelsesbekvemmelighed og Bageri» beliggende på Skandsen i Ålesund.
Den 26. januar 1893 registrerte Bakermester John Walderhaug sin bedrift i Firmaregisteret.
Dette huset brente under bybrannen i 1904.
To år seinere sto ny gård klar i jugendstil, og da keiser Wilhelm II besøkte byen dette året, bemerka han etter sigende hvor flott det var.
Bakermester John Walderhaug bygde huset i 1907, og det ble tegnet av arkitekt John Roald som var en slektning av Walderhaug.
Hans sønn Martin Walderhaug overtok forretningen i 1940.
Det flotte jugendhuset ble bombet og totalskadd ved flybombeangrep i 17.03.1945. Truffet av fosforgranater.
Etter dette, selv om gården hadde store skader, fikk de lagt tak på 1. etasje, og bakeriet hadde drift i ti år, før den nye gården, den som står i dag, var ferdig i 1955.
Martin sønnen, Kåre Walderhaug overtok forretningen i 1976.
Der dagens driver er fjerde generasjon - daglig leder Marianne Walderhaug.
“Martin Walderhaug eftf. AS” familiedrevet bakeri og konditori er den siste bakeren i sentrum.
Misjonshotellet var i drift så lenge jugendstilhuset eksisterte. John Walderhaug var en aktiv mann i kristenlivet i Ålesund bl.a. som mangeårig formann i Ynglingeforeningen (KFUM)
Kåre Walderhaug har i sin forvaring et bilde av Tollbudgata 6 og på baksida står det skrevet noen ord om steinen på den smukke bygningen: Den skulle ha kommet fra Emblem.
Grannehuset, Tollbugata 6, 8, 10 har vært bombet og ødelagt under andre verdenskrig i 17.03.1945 da allierte setter inn det kraftigste flyangrep mot tyske. Formasjonen av fly tok fra Skottland. 46 fly utstyrt med maskinkanoner og raketter gikk til angrep på seks skip i tysk tjeneste.
Havna : Ålesund havn gjennom 175 år : 1828-2003, I.G.Braaten, O.M.Ellefsen, K. Maaseide, 2003, side 97
Lars Bakkes gård var truffet av fosforgranater.
Tollbugata 6 og 8 totalt ødelagt.
Tollbugata 10 ble skadet. Bygningen ble renovert etter bombingen under krigen. Kun sokkelen er bevart i sin opprinnelige form.
Adresse: Skaregaten 1
Byggeår: 1907
Arkitekt: Carl Michalsen og Alfred Dahl
Bergart: gneis
Første eier: Bernt Arnesen Løvold
Stilart: rik jugendstil
Fasadene er forblendet med rød tegl, og også her er vinduene innfattet med huggenstein gneis. Over dem ligger stikkbuer i tegl.
Oppført for isenkramgrosserer (jernvarer kjøpmann) B.A.Løvold fra Norddal. Løvold magasin var i en kort tid kalt for Løvoldgaarden. K. P. Aarskog tok over og det vi kaller det fortsatte for Aarskoghuset.
Ved folketellingen anno 1910 hadde gården 28 beboere fordelt på fem leiligheter, og her bodde grosserer Løvold med familie.
Før bybrannen var det ikke Løvoldgården, men derimot Friis-gården.
Hans Wingaard Friis - norsk forretningsmann som bygde opp sin karriere i fiskeribransjen.
I årene 1895-97 var Løvold gullgraver i Klondyke, i USA .
Ung Bernt Arnesen reiste til Alaska for å prøve lykkes som gullgraver.
Kona hans, Maren, var med, og hun ble gravid mens de var der.
Det sies at hun var den første hvite kvinne som fødte i indre Alaska, i Forty-Mile, ved elva Yukon.
Temperaturen var veldig lav, og gullgraverne levde et hardt liv. Etter 3 års hardt jobb Løvold hadde tjent 60.000 dollar, solgte han det han eide i Alaska og reiste hjem til Norge for å nyte fruktene av sitt arbeid. 60 000 dollar i 1895 tilsvarer rundt 22 million kroner i dag.
Det første han gjorde med sin formue var å leie en lokalbåt og reise rundt til sine fem brødre og betale ut gårdene deres. Så slo han seg ned i Ålesund hvor han bygde stort hus og begynte med isenkramforretning.
I 1901 starta sammen med Michael Knutsen (følg med videre) fiskebåtrederi på Skjærva. Tok fire fiskedampebåter og i 1903 gikk Løvold ut av firmaet og Knutsen ble eneeier.
Forty Mile er best kjent som den eldste byen i Canadas Yukon.
Det ble etablert i 1886 av lykkejegere på jakt etter gull etter at gull ble oppdaget på Fortymile River. By som førte til serier av gullfeber som ville lokke tusenvis i håp om å «slå den rik».
City of Dawson og den nærliggende byen Forty Mile er fremtredende i romanene og novellene til den amerikanske forfatteren Jack London (følg med videre), inkludert “The Call of the Wild”.
London bodde to år i Dawson-området.
Library of Congress Geography and Map Division Washington, D.C. 20540-4650 dcu
Etter noen år i Ålesund dro Løvold til Afrika og begynte med strutsefarm der.
Etter det bar det tilbake til Norge igjen.
Nå hadde han begynt å tenke på at det måtte være en gullmorene fra Alaska over til Finnmark.
Han reiste med hurtigruta til Finnmark for å undersøke dette.
Planene han ble imidlertid forandret, for da hurtigruta forlot Tromsø og han sto ved rekka og så over til Kroken, fikk han se sandfeltene der.
Han visste at under Ålesundbrannen tjente de som hadde sand seg rike.
Kort tid etter flytta han hit sammen med familien, og i 1916 starta han med sementvarefabrikk.
Mot slutten av 70-tallet gikk bedriften konkurs.
Det som ødela var pukkverket. Så lenge pukkverket lå langt fra bebyggelsen, var det ingen som ble forstyrret.
Da kommunen begynte å selge tomter til boligbebyggelse, ble det umulig for folk å bo nær innpå pukkverket. Det var sprenging og bråk fra steinknuseriet.
Løvold fikk heller ikke anledning til å selge tomter fritt av sin eiendom på sørsida av Krokelva. Dette kjøpte kommunen for en billig penge til bruk som friareal.
Dermed ble det for lite penger, og bedriften gikk konkurs.
I dag i Tromsø i bydel Kroken finnes Bernt Arnesen Løvolds veg.
“Fra gull via kull til null!”
Michael Knutsen også kalt “Skjervakongen” fra Vigra utvandret so 19-åringen til USA, Klondike.
Eit snørass på Chilkootpasset hadde tok livet av 63 gullgravar.
..nok ein gong hadde dei hatt Vårherre med seg - dei ville kanskje ha kome midt oppi raset om ikkje Mikal hadde vorte sjuk...
I 1897 han var sulten, mager og blakk, han hadde vært døden nær av skjørbuk. Til å overleve spiste han surgress og ekornkjøtt. Der fantes ingen gull ved Eldoradoelven. Men en natt Michael hadde drøm at han må hakke i NV hjørn. Knutsen tuslet inn i mørkhet og .... fant gull, fant gullåret en av rikeste som ble avdekket under Gullrushet! og så akkurat var kameraten på vei for å selge graveplass.
Aldri har noen kjørt hundeslede med mer på spill eller villere i blikket. Knutsen skrenset inn i Dawsons gater, oppdaget kameraten som var i smtale med en annen mann. Han stupte forbi ham i en snøfonn og rupte "Har du solgt?” å dra frem gulesteinene fra bukse. Vennen ristet på hodet og slå de armene rundt hverandre to skitne, gråtende karer og danset i gaten..
Etter to år uflaks all flaks plutselig kom på en gang.
Michael fant store mengder gull i Klondike - og ble kalt for "The Klondike King".
Michael fant gull i Klondike og kom etter to år tilbake til Ålesund i 1898.
Her han startet sin skipsreder virksomhet - Vestlands største skipsflåte.
Han var også bystyrerepresentant.
Under første verdenskrig Peter S. Brandal, Michael Knutsen, Trygve Jervel (følg med videre) og Trygve Klausen stifta selskapet Kings Bay Kul Company AS i Brandal. Gruvedrift i Ny-Ålesund på Svalbard.
I 1925 bodde Roald Amundsen en måned i Knutsens direktørbolig i Ny-Ålesund før starte forsøk å fly over Nordpolen.
Frå styresmakten kom det opprop om at det var om å gjøre å produsere kull for livet, og det vært produsert i massevis.
Alle var takksame for at han lukkast, både fiskeflåten, Ålesund by og landet ellers.
Men synkende kullpriser etter krigen førte til konkurs på 1930-tallet.
Knutsen tapte hele formuen, inkludert familiens villa på Skjervgata 34.
I 1945 ble kulldriften startet igjen i statlig regi, men den store gruveulykken i 1962 medførte at gruvedriften ble nedlagt. Den var verste gruveulykken i Norges historie. 21 personer omkom.
..Peter S. Brandal, Trygve Klausen, Michael Knutsen og Trygve Jervell stiftet Kings Bay Kull Company..
Trygve Jervell var innehaver av det store tranfirma Jervell & Co A/S Ltd. som nok var Norges største trankokeri på den tid.
Villaen, som er et tømmerhus ble oppført på Jervellhaugen i 1910 etter å ha blitt fraktet til byen på Trygve Jervells fiskebåter og er tegnet av den anerkjente arkitekten Christian Thams.
"Mysteriet om huset på haugen." Smp.no
Jervellhuset er bygd i sveitser- og dragestil. Ei godt eksempel på dragestil med preg av jugendstil. Du kan sjå jugendstilen i dei varierande vindauga, tendensen til asymmetri, dei boga gavlane og dei geometriske dekorasjonane i midtgavlen. - https://jervellgjestehus.no/
Thams arbeid var Hotell Union Øye og Hotell Union Geiranger også.
Den grenseløse foretningsmannen. Christian ble regnet som den rikeste mannen nord for Dovre.
Christian Thams en av de første ferdighusprodusentene i Norge..
Han ble valgt til arkitekt for den norske avdelingen av Verdensutstillingen i Paris i 1889, og fikk utstillingens eneste gullmedalje for trearkitektur.
Gustave Eiffel, mannen bak Eiffeltårnet, kjøpte villaen som kontorbygg etter utstillingen.
På Christians initiativ ble en ny gruveindustri skapt på Løkken Verk (kobber) og landets første elektriske jernbane anlagt.
Han ledet også trelastbruk i Norge og Sverige og handels- og gruveselskaper i Afrika.
På gulljakt i Etiopia - på slutten av 20-tallet ledet Christian flere selskaper som hadde som formål å lete etter verdifulle mineraler i Etiopia.
I 1906 kom Keiser Wilhelm til Ålesund.
Keisaren køyrde rundt nye byen og ved siden si hadde han den tyske konsulen.
Da keiser trille gjennom Kongensgata og fekk han auga på det nye Løvoll/Årskog-huset,
Løvoldgården, spurte han, “Kven har bygd det huset der?”
“Det er murmeister Schmidt”, sa konsul.
Lenger burt i gata merka keisaren seg ein mann som helste serleg vyrdeleg og med militær honnør. Keisaren sa: “Kven var det?”
Konsul svarte: “Det var murmeister Schmidt”.
Heinrich Wilhelm Schmidt frå Nord-Tyskland var ingeniør, murmeister og industri-gründar.
Ein pioner i murarfaget, gjorde forbetringar og oppfinningar.
Berre eit par månader etter brannen i Ålesund, drog han nordover.
Han fann lokalitetar for både eigen heim og ny sementvarefabrikk i det nye landet, i Jaktevika på Sykkylven med sandtak på begge sidene av Sykkylvsfjorden.
Med sine mellom 20–30 tilsette vart dette den største verksemda i bygda på den tida, teglsteinsverket ved Aureelva, som også førte store mengder byggemateriale til Ålesund.
Han bygget mest småhus, men også monumentale bygg som Møre ungdomsskole i Borgund, O. A. Devolds Fabrikk i Langevåg. Mer en 20 hus i Ålesund.
Fabrikkanlegget på Blindheim i Sykkylven etter 1908.
Schmidt-husene ble bygget av sementstein, og Schmidt produserte også taktstein i sement.
Dei brukte store treklubber til å pressa saman sementmassa ned i formene med.
Foto:Olav Pileberg
Saman med ein lokal gullgravar, O.B. Nilsen, kjøpte han eit kalksteinsbrot på Lyshol i Sykkylven, og bygde ein stor kalkomn for brenning av kalksteinen. Den brende kalken vart så leska før han vart brukt i mur- og pussmørtel.
Men hva var grunnen til at det vært Møre for han? Sjølvsagt var det at han fant rikelige sandtak på Sykkylven.
So hende det at snart kom det heim nokre Norsk-Amerikanarar - gullgraver. Det var ein Lango fra Stranda, Knutsen fra Skjerva og Løvoll som bygde Løvollgarden.
Desse norskamerikanere sa : "Vi vaska ut gullet i trerenner. Det samme kan dere gjøre med sanden." Hans Fredrik Erstad var åpen for nye idear. Dete var stort framskritt. Arbeidet gikk med liv og lys, og det var stor trafikk på sjøen til og fra Ålesund.
Det var i denne tida Hans Fredrik tok til å værte kalla “Sandkongen”.
Hans Fredrik Erstad fra Sykkylven ble en rik mann etter å ha solgt sand til gjenoppbygginga av byen, mens Aure Teglverk (også i Sykkylven) leverte store mengder teglstein til Ålesund.
Kilde : "Omsynske, sandkongar, smedar og andre sykkylvingar." av Fredrik Drabløs. 1990
Foto : © Eldar Høidal, historiker fra Universitetet i Trondheim. Bosatt i Sykkylven.
Huset som sandkongen Hans Fredrik Erstad bygde til seg i Sykkylven i 1914. Etter at Erstad døydde i 1918, har det vore både post og butikk i huset.
Keisaren Wilhelm II i 1906 køyrde med kalesjevogn rundt byen. Foto utlånt av Ålesund museum
Aure Teglverk er den eldste industribedrifta i Sykkylven.
Aure Teglverk er først nemnt i skriftlege kjelder i 1814. Steinen vart seld til Ålesund og andre stader i fogderiet.
1860 Det var vanskeleg å få drifta til å løne seg for eigarane, som hovudsakeleg kom frå Ålesund.
Etter to års ny stillstand vart det full verksemd igjen frå 1904 i samband med oppattbygginga av Ålesund etter brannen.
Etter at Ålesund var bygd opp att, minkede spørsmålet etter teglsteinen frå Aure. Teglstein som bygningsmateriale fekk også konkurranse frå sementstein som var billegare å produsere. I 1910 stoppa drifta for godt.
Et mønstergyldig eksempel på bevaring av det gamle sentrumsmiljøet.
Adresse: Kongens gate 18
Byggeår: 1906 (revet 1972, gjenoppført 1975)
Arkitekt: Heinrich Jürgensen og Kristen Tobias Rivertz
Bergart: Larvikitt
Første eier: overrettssakfører(sakfører-advokat) Asbjørn Aarbø
Stilart: forseggjort jugendstil med romansk preg
Bygd for overrettssakfører Asbjørn Aaerbø. Han bortleide to butikker og kontorer i 1. etg., lager i kjelleren og leiligheter i etasjene over. I tillegg var her stor bakgård.
Gullgraver Knut Sylfestson Syltevik kjøpte Kongens gate 18 i 1923 og snart solgte det til ...???
Dale-firmaet og reder Syver Blindheim tok det over rundt 1970.
Etter at Dale flyttet ut av huset så fikk det navnet “Skippergaarden”.
LARVIKITT - Norges nasjonalbergart
Knut Sylfestson Syltevik (født 1864).
Etter komfirmasjon jobbet i smede og etter på Vigra som fisker tjente så mye at kunne kjøpe Amerikabillett.
I 1888 dro han til San Francisko.
Knut kunne ikke et ord engelsk men uansett fikk jobb og var der 8 år på samme plass.
I 1897 reiste til Circle City (før Klondike Gold Rush var Circle den største gullgruvebyen ved Yukon-elven).
Etter et år jobb reiste videre til Dawson City hvor gullutvinning startet i 1896 med Bonanza Creek vassdrag - sentrum av Klondike Gold Rush.
Innbyggertallet der kommet opp i 60 000 og de fleste lå i telt. Der han ble til 1904.
I Dawson møtte Syltevik forfateren og eventyreren Jack London. Syltevik husket godt alle de personer og steder som er nevnt i gullgraver romanene til London.
I St.Michael (viktig inngangsport til Alaskas indre via Yukon River Delta) traff Knut en annen sunnmøring, Bernt Løvold, som hadde solgt sitt gruve plass som viste seg å være den største og rikeste i hele strøket.
Den nye kjøper Dahl fra Trondheim fikk gull for 1,5million dollar og han solgte det til en selskap som fikk ut gull for like mye som Dahl.
1.500.000 dollar i 1895 tilsvarer rundt 180 million kroner i dag.
Siste år Knut jobbet i et mineralselskap da gullområder overtatt moderne industri fabrikker med tusener av ansatter.
I likhet med mange andre forlot lengelsen etter gamlelandet ham aldri. Med en mer luksuriøs båt enn han hadde kommet til Amerika, forlot han landet i 1922.
Syltevik bodde i Amerika i 35 år.
Vel hjemme kjøpte han “Hotel Central” i Ulsteinvik, men solgte dette og dro til Ålesund, der han kjøpte Kongens gate 18 som solgte han så og kjøpte Kipervikgata 6, hvor han etablerte pensjonat (overnattingssted).
Kona hans, Bertha Gjerde var leder der fram til sin død i 1976. Knut døde i 1953, 88 år gammel.
På 1970-tallet ble fasadevern viktig, og bevaringen av fasaderekken i Kongens gate ble regnet som en milepæl. Kommunens den første verneplanen for gjenreisingsbebyggelsen – nemlig bevaring av fasaderekkene i Kongens gate.
før og etter ombyggingrevet 1972, gjenoppført 1975
Jugenstilen har med andre ord satt sitt umiskjennelige stempel på den nybygde byen.
Men det kommer til å ta omtrent 70 år før ålesundere flest oppdager denne delen av byens særpreg...
1975 var utpekt av UNESCO som “Det europeiske arkitekturvernåret”.
I Norge det viktigste ledd i informasjonskampanjen var vandreutstillingen «Hus i Norge – verd å verne» og i Ålesund hadde det begynt å skje ei holdningsendring til arkitektur.
«Og midt oppe i diskusjonen om bevaring eller ikke bevaring, fikk Odd Slyngstad oppgaven med å ta seg av Kongens gt.18 på best mulig måte»,skriver Harald Grytten.
Arkitekten Odd Slyngstad, Oskar Dale og Syver Blindheim besslutet å rive alt sammen, jugendfasaden medregnet, og bygge nytt, med identisk utseende.
Dette ble et pionerrprosjekt, ornamentene omhyggelig ble kopiert.
En annen enkeltperson som har hatt betydning for bevaring av Ålesund som kulturminne var Olav Høydal, byplansjef i Ålesund fra 1970-tallet.
Under hans ledelse gjennomførte kommunen den første verneplanen for gjenreisingsbebyggelsen – nemlig bevaring av fasaderekkene i Kongens gate.
Da Ålesund i 1988 fikk “Houen fonds” pris for bevaring av jugendstilbebyggelsen, var den gitt til Ålesund kommune ved Olav Høydal.
FOTO:STAALE WATTØ
Arkitekt Odd Slyngstad etablerte seg i byen i 1968, på slutten av en periode som var preget av liten ærefrykt for jugenstilen. Iveren etter å rive var stor på den tiden.
Den gang huseierne stod ganske fritt til å endre sine fasader. Byggherrene ønsket å rive bygningen.
Byplansjef Høydal godtok riving mot at fasaden ble gjenoppført som en kopi. I årene som fulgte, gikk det slag i slag. Inbyggere og politikerne hadde fått øynene opp for unike arkitekturen i sentrum.
O. Høydal samarbeidet nært med riksantikvar dr.philos. Stephan Tschudi-Madsen om prosjekt – kopiering av Kongens gate 18 (1972 – 73).
S. Tschudi-Madsen skrev : "Det var nok en stor seier den gangen og hadde med byens identitet å gjøre. Slyngstad og Blindheim strakte seg langt og huset ble henvist til i faglitteraturen som noe nytt."
En vandring gjennom Ålesund byr på alle de verneregimene, gjennom de siste førti åra, fra fasadebevaring til kopiering i betong og til fredning.
Bygningsmassen fra etter bybrannen er vernet under bestemmelsene i den kommunale Verne- og byformingsplanen fra 1993.
Dagens vernepolitikk inkluderer omsorg for sammenheng mellom eksteriør og interiør, deler og helhet.
Likevel er nesten hvert fjerde jugendstilhus allerede borte. Vinduer og dører forsvinner!
DEL 2
Trykk her!
Nordre kapell er jo det tredje eldste bygget i stein her i byen. Moljefyret er eldst, oppført i 1858 og fengselet i 1864, sier Harald Grytten.Men fyret er ikke en ren hus og fengsel er oppusset slik at steiner er ikke synlige. Da Nordre kapell steinhus er eneste hvor kan vi se hvordan har lagt murveggen før brannen.
https://labs.openai.com/
FOTO:KNUT ENSTAD