Støpeasfalt som den formen vi kjenner i dag har vært brukt i Norge siden 1851, da det ble benyttet på terrassene på taket til Lystslottet Oscarshall.
Etter den tid er det brukt i kirker, bygårder parkeringareal og andre steder som trenger slitesterke dekker.
I 1910 Sigurd Hesselberg satset på støpeasfalt og gjorde dermed bedriften til den første i Norge med asfaltvirksomhet.
Etter 2. verdenskrig ble veibygging en prioritert oppgave, og mange byer fikk etter hvert asfalterte gater. De første utleggermaskinene kom til Norge i 1950. Oslo 1923
Cirka 95% av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen med bitumen (boblende tjære- på sanskrit).
"NCC Industry AS - Ålesund asfaltfabrikk" og “Veidekke Industri Ålesund” driver asfaltproduksjon, utlegging og med “Pukk & Grus” driver dagbrudd i “Bingsa Industriområde”.
Produksjonen i Bingsa steinbruddet baseres på en forekomst av glimmerrike gneiser.
Bitumen er restprodukt etter destillasjon av fossil råolje.
Råolje er organisk materiale avsatt på havbunnen, brutt ned og omdannet over mange millioner år. Dannes ved modning av organisk materiale (døde plante- og dyrerester) i sedimentære bergarter.
Råoljen fra de norske forekomstene i Nordsjøen benyttes ikke til fremstilling av bitumen fordi den ikke inneholder nok av de tunge bestanddelene.
Ingen av de norske raffineriene produserer bitumen.
Bitumen andelen i råolje varierer fra 5-10% på norsk sokkel til 75-80% i råolje fra Venezuela.
Nordens største bitumenleverandør er et svenskpetroleumsselskap ”Nynas AB” som leverer bitumen også til Ålesund fra raffineriet i Nynäshamn.
En av aksjonæren er “Petróleos de Venezuela”.
En av best kjent bitumensjøene er i Orinocobeltet i Venezuela.
Materialet i disse sjøene består av en blanding av leire, fin sand, vann og bitumen (flytende hydrokarboner - grunnstoffet det er mest av i kol).
Asfaltering i Oslo, i 1923. Sigurd Hesselbergs fotoarkiv. Veidekke ASA
All asfalt som blei lagt i byen første halvdel av 60 tallet blei kokt på Vasstranda. Det blei nok litt. Større asfaltkokeri med store tjæretanker som blei forsynt av tankbiler fra Larsgården.
