11.juni 1937 "Sunnmørsposten"

"Morgenbladet" 18.september 1945

"Tegn og Tale." Nummer 5, 1946

"Borgund og Giske Ⅲ: Gardssoge: Sula, Godøya,Giskeog Valderøya." Ragnar Øvrelid, 1964

Hjemmelaga kart over strøket Magerholm - Humla. Det går flere kalkårer over Oksnøya, ei av de rikeste dukker opp på Magerholm, i Storvågen på Blindheim og på vestenden av Humla. Som mange vil vite, har det vært kalkutvinning både i Magerholmvika (litt vest for ferjeleiet) og på Blindheim.

"Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

"Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10

August Musæus har altid vært en aktiv friluftsmann, og vandring i fjellet er hans største hobby.

På den måten begynte Musæus i 1925 å interessere seg for malmer og mineraler, og resultatet ble at han i 1929 startet sitt eget bergverk, Humblen Kalkstengruber (Borgund kommune). Bedriften ekspanderte sterkt.

I yngre år var han aktiv seiler og var en av stifterne av Aalesund Seilforening.

Ålesunds Seilforening ble stiftet 12. oktober 1927. På stiftelsesmøtet ble 45 medlemmer registrert.

Etter endt utdannelse gikk han inn i sin fars forretning, skipsmeglerfirmaet Nils N.Musæus.

Foruten vanlig skipsmeglerforretning, drev firmaet skipsekspedisjon som agent for Det Forenede Dampskibs-Selskab, København og andre utenlandske linjerederier.
Videre drev firmaet import av salt i skipslaster og hadde en rekke agenturer, bl. a. i forsikring. Representerte flere norske forsikringsselskaper.

Etter at hans far, konsul Nils N. Musæus, døde overtok August Musæus firmaet som eneinnehaver, men avviklet det i 1968 og flyttet til Lillehammer, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 8.

Fra 1938 har Musæus vært medlem av Rotary.

18.05.1972 avisa "Dagningen";

"Aftenposten" 18.05.1977

August Musæus har også arbeidet med jernmalm, feltspat, kvarts og andre mineraler.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

"Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10

Kalkstenforekomstene ligger på øen Humblene nordvestlige del.

https://media.digitalarkivet.no/view/58621/1

Dei rike kalk-felta over Humla har vore kjende lenge, men vart ikkje utnytta før gruvedrifta starta i 1929.

Ole E. Humlen frå bruksnr.1 tilbaud då August Musæus i Ålesund grunnen på sin utmarksteig vest på øya.

                                                                                                                              Nytt i Uka. Onsdag 8.mars 1995,side 28, "En sjelden næringsveg på våre kanter: Gruvedrift på Humla." Harald Grytten.

Tilretteleggingsarbeidene ble drevet frem til 1931.

Brytningen begynte i beskjeden målestokk sommeren 1929 i grube 1 som er den nordligste av de 8 kalksteinganger, forteller herr Musæus. "Sunnmørsposten" 11.juni 1937

Herr Musæus begynte virksomheten uten kapital. Virksomheten er ikke aksjeselskap men inngår som en del av herr Musæus personlige formue.

Ved oppstartingen av dagbruddet steinen vart minert ut med handbor.

"Den aller første tida, før vi fikk kompressor, brukte vi feisel og bor, en og en eller to og to, en slo og en snudde boret. Også var det å legge dynamitt i hola og skyte", sa

verkets dyktige formann Halvdan Storeide, anleggsarbeider som jobba der i lang tid.

Det var forholdsvis små mengder som kunne brytes i dagbrudd.

I høsten 1929 var det brutt ut og lagret 420 tonn og i 1930 - 2740 tonn kalkstein klar til skipning.

Et dagbrudd er sted hvor en bryter under åpen himmel, i motsetning til en gruve hvor en driver under jorden og henter opp mineraler via stoller og sjakter.

Håndboringen ble primært utført av to menn, men det kunne også foregå med fra en til tre mann. Den vanligste tomannsboringen foregikk slik at en mann holdt boret og en mann slo på borets butte ende med et sleggelignende redskap kalt feisel. Mannen som holdt boret, måtte vri det ca. ¼ gang rundt i etterkant av slagene.                                                           "Ren muskelkraft – Håndboringens historie." https://blaa.no/  Det kongelige Modumske Blaafarveværk

Ikke dokumentarisk bilde av håndboringen.

Handbor. Foto fra Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

https://kart.kystverket.no/ 

KystInfo

Developed by Asplan Viak AS

Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

Ørnekula  - 31 moh

I skuleborn innsamlinga frå trettitalet er det sagt om Ørnekula frå Bøgarden: «Ein bergknaus som består av kalkstein».

"skuleborn innsamlinga" - Gustav Indrebø i 1930-åra organiserte ei stadnamninnsamling der skuleborn i heile landet var med.

Ørnekula er omtalt i namneinnsamlinga til Krogsæter, med Olav Humblen informant, som «Ein 'knaus' eller 'koll'. Det høgste punktet på ytsteøyna», skriv han i informasjonsfeltet.

Johan Krogsæter, leder av "Noregs Mållag"

kolle > knaus, haug, bakke- eller fjelltopp

Denne knausen, eller restane av den, ligg til venstre for krysset mellom vegen vestover mot Kalven og vegen ned til kalken anlegget og kaia. Det står att nokre murrestar frå bygg som høyrde til kalkgruva til Musæus, og der beste kalkforekomsten har vore, er det utsprengd ei stort hole.

Av den detaljerte teikninga til Utskiftingsassistent J. Søholt ser vi at det mest særprega med Ørnekula nok har vore på den sida som no er utskoten (fremstikkende stykke av fjell). Og sidan det er nemnt ein knoll av kalkstein, så kan vi kanskje tenke oss at det her har vore ein lysande kvit hammar (knaus) av marmor – som måtte vike for industrieventyret på Humla, på omlag same tid som skuleborninnsamlinga skjedde.

                                    Tekst fra Facebook gruppe "Stadnamn på Humla, Tørla og Hankane", administrator Odd Karsten Hanken. https://glettnes.com/

Forekomsten sees nå som et nedlagt brudd på 40x15m som er delvis fylt med søppel.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

I et område av størrelse 300x500 m finnes 5 kalkstensforekomster, hvor var utført grubearbeider og tildels undersøkelsesarbeider.

Etter statsgeolog dr. Arne Bugge mening forekomster nr. Ⅱ, Ⅲ og Ⅴ er av liten interesse.

Det var forholdsvis små mengder som kunne brytes i dagbrudd.

Den vesentligste delen av forekomsten måtte avbygges ved underjordsdrift.

Det ble drevet ned en sjakt (synk) i liggen av forkomsten.

Sjakt - vertikal gruvegang med svært sterk stigning og åpning i dagen.
Synk - stor gruvesjakt, hovedsjakt, som går fra dagen til djupet med sterk fall innover.

Ligg - gråberg som ligger under kalkstein.

Kartinnsyn Ålesund kommune. Historiske flyfoto 1957.  https://kartserver.esunnmore.no/

Norges Geologiske Undersøkelse. 1946 Bergarkivet Rapport nr.:6174

Forekomsten har mot dypet en sterk dragning mot vest. Sjakten som følger forekomsten, har 30° hellning med horisontalplanet. - ingeniør H.S.Borchgrevink

Bilde nede viser det utbrutte rommet heller ca 45° i sydlig retning slik kalksteinlagene gjør.

"Nede i gruva." - Harald Grytten. Nytt i Uka 22.03.1995. Høyden under taket er det ingen ting å si på, de slapp å krype i trange sjakter. Det var fotograf Johannes Sponland som blei sendt ned for å ta bildet. I dag Ole Humblen (født 1931) tar vare på det.

Fra sjakten ble det i 30-40 m's avstand drevet inn 200-300 m lange stoller både mot øst og vest.

Kalksonen ble strosset ut mellom de ulike nivåene. Ialt ble drevet på 4 nivåer!

Strosse - område i en gruve hvor malm brytes eller er blitt brutt.

Stoll - en vannrett eller svakt skrånende gruvegang inn mot en sjakt.

"Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10

Humblen kalkstengrube er drevet på den Forekomst nr. Ⅰ

Ved grubedrift er forekomsten fulgt 120m mot dypet (horisontalt målt).

Langs det steile avhell mot sjøen kan man se kalkstenanleget i ca.150m lengde.

F o r e k o m s t Ⅱ. ligger ca. 8 m over forekomst 1.
Bredden er bare ca.1m og kalkstenen er uren .
Man kan derfor ikke regne med noen produksjon fra denne forekomst.

F o r e k o m s t Ⅲ. er delvis kjent i ca. 50 m lengde.
Man kan neppe regne med mer enn 3 m.s bredde og kalkstenen ser i større bredde når forvitret dagfjell blir fjernet, men dette er bare en mulighet og man kan for øyeblikket ikke foreta noen beregning av den tilstedeværende kalkstenmengde.

F o r e k o m s t Ⅴ.
Som det fremgår at kartskisse og profil faller denne forekomst nesten parallelt med terrenget.
Da intet undersøkelsesarbeide er utført, kan der ikke uttales noe bestemt om bredde og lengde.
Jeg antar deg at man neppe kan regne med mer enn 2-3 m. bredde og kalkstenen ser ikke at til å være særlig ren.
Der kan derfor ikke uttales noe om hvervidt der kan igangsettes en lønnende drift.

https://hoydedata.no/LaserInnsyn2

https://www.kartverket.no

Statens kartverk

                                                            F o r e k o m s t  Ⅳ

I østre og vestre drift er brutt henholdsvis 600 og 1500 tonn kalksten.

Det er bare foretatt avblottninger i tilsammen 100 m lengde.

Kalkstenanlegenes bredde - målt loddrett mot gangflaten - er 5-6 m.

Man kan ikke si noe bestemt om forekomsten, men man må regne ned muligheten av at kalkstenen fortsetter med samme bredde og kvalitet som i bruddene på den mellomliggende ca. 150 m lange fortsettelse mot øst og vest.

Herr August Musæus oppgir å ha eiendomsrett til ca. 800 m lengde langs lagene.

Det foreligger ikke grunnlag for noen mengdeberegning, men man kan om denne forekomst uttale at der er god mulighet for at den kan utvikle seg slik at man kan få en grube med en jevn og god produksjon.                           Norges Geologiske Undersøkelse Bergarkivet Rapport nr.:6174, Uttalelse om kalkstensforekomstene ved Humblen. 14. juli 1946

.

dr. Bugge uttalte at "... der er her god mulighet for at den utvikle seg slik at man kan få en grube med jevn og god produksjon." 

Forekomst IV, vestre drift.

Se, borstål har kilt seg fast.                                                       Der var en del rustdannelse. Den skyldes visstnok jernmineraler i hengfjellet.

Forekomst Ⅰ

Verkets dyktige formann Halvdan Storeide.

På begge siden av sjakten ble det satt igjen bergfester for å holde hengen oppe.

"Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10

Gjenmurte gruveinngangene.

Under drivingen av stoller ut fra sjakten massen ble det lastet for hand. 

Da arbeidere tok til å gå ned og inn i fjellet, ble det anskaffet handholdte bormasiner der minererer selv måtte sørge for matingen. 

Borearbeideren vil ha tekniske ferdigheter som gjør at han til enhver tid vet å avpasse borehastigheten og trykket på boret "matingen", slik at boringen går raskest mulig og med forønsket resultat, og når problemer eller "borkrangel" oppstår, har han et repertoar av knep å ty til, så boret ikke setterseg fast eller ødelegges.                                              ("Gruveteknikk ved Kongsberg sølvverk 1623-1914." Bjørn Ivar Berg)

Bergbormaskiner. Foto fra Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg

Etter dynamitt skyting i gruva når den verste røyken hadde lagt seg, lesste de kalksteinen på traller. Stein omtrent så stor som et mannsløft, ja det hendte de måtte være to om en stein også. Mindre enn sånn et par knyttenever skulle steinen helst ikke være.

Steinen ble lempet opp på flate vagger/vogn som kunne ta opp til 3 t. Disse ble skubbet fram til sjakten.

Ikke dokumentarisk bilde av vogn.

Lastetralla gikk på skinner opp gjennom gruvesjakta og frem til en plass der den blei tippa. Men heldigvis slapp de å sku tralla med handemakt, den blei dradd av en gammel Gideon-motor som var opprigga utenfor gruveåpninga. Olav, broren til Halvdan Storeide, var smart med å passe dinna motoren. Da en fikk elektrisk kraft ble det montert et kraftigere heisespill.

I 1931 la kommunen ut elektrisk kraft og kompressor vart tekne i bruk og slepeskrape for å få massen trukket frem til sjakten. En skrape trukket frem og tilbake av et elektrisk spill.

"Før måtte vi bruke karbidlykt som vi bar med oss og etter at vi hadde fått utlagt elektrisk lys i 1931, var vi endå bedre stilt", sa Halvdan Storeide (f.1903).

Ikke dokumentarisk bilde av slepeskrape, elektrisk spill og karbidlykt.

Etter at kalksteinen var heist opp, ble den tippet over en rist i sorteringsverk.

Skinnegang for transport av stykkalken fører direkte fra grubene til tappesilo på kaien. 

Silo er lagringsrom for tørt massegods. Fyllingen foregår på toppen. Bunnen er skrått stilt mot en tappeåpning dekket med luke, som gjør det mulig å tappe innholdet direkte til vogn eller skip.

Stykkalk er brent kalksteins klumper.

Der er bra kai hvor dyptgående fartøyer kan legge til, og knuse- og mølleanlegget ligger umiddelbart inntil kaien.

Kaia var støttet opp av skråbjelker forankret og støpt til fjellet som her stuper ganske bratt ned.

På slutten ble kaier bygget slik at tre båter kunne laste her samtidig. - Ragnar Øvrelid

Det ble rigget til en utligger for at steinen skulle kunne bygge seg opp fra midten av lasterommet.
Denne utliggeren med renne kan vi se på bildet.

Opprinnelig betegner rigging hele framdriftssystemet på et seilskip, og omfatter dermed seil, tauverk.

Utrigger er bommer, stag eller andre utspring som står ut fra skroget.

Nytt i Uka. Onsdag 15.mars 1995, side 12, "Med Halvdan Storeide i kalken på Humla." Harald Grytten. Foto utlånt av Jens Urke.

Hoved gruveoverflata er 18 mål (18 000m²) og gangene går ned til 64 m under vassflata.

                                                                                                     Nytt i Uka. Onsdag 8.mars 1995,side 28, "En sjelden næringsveg på våre kanter: Gruvedrift på Humla." Harald Grytten.

kommunekart.com ; NORKART
© 2023 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti
© Mapbox© OpenStreetMap

Forekomstens Ⅰ  (hovedforekomst) bredde i gruben er 4 -12m.

Lagenes bredde i dagen er noe ujevn, 2 - 6m.

Forekomsten har mot dypet en sterk dragning mot vest. Sjakten som følger forekomsten, har 30° hellning med horisontalplanet.

Oppad går derfor nu kalkstenslage mot sjøbunnen og nedad begrenses det langs en flattfallend linje. Man kan betegne den som en undersleppe.

Kalksteinsonen smalnet av både øst- og vestover. Musæus innså at lønnsomheten ville bli dårligere etterhvert.

På grunn av dragningen må sjakten nu(1946) omlegges. Der drevet til 6te etasjes nivå - 61,40 m. Da forholdene godt tilrette for omleggning, kan dette gjøres uten store omkostninger.

Dragningen mot vest bevirker at produksjonsmulighetene for gruben er begrenset.

Hvor meget kalksten som ennu kan brytes, kan ikke bestemt sies. Det er avhenging av forskjellige ukjente forhold. Jeg skal bare nevne at man ved å drive i vestlig retning må regne med muligheten av kraftig vanntilsig fra den overliggende sjøbunn. Hittil har arbeidet praktisk talt ikke vært sjenert av vanntilgang.

Gruva var forholdsvis tørr, og stabiliteten av fjellet var god slik at bolting eller andre former for sikringsarbeider var unødvendig.

Gruben er merkelig tørr til å ligge så like ved sjøen med så gode havneforhold. 4 pumper heldt gruva tørr. 

Fra 2. nivå ble det i den vestligste delen av gruva drevet opp en sjakt bl.a. for å bedre ventilasjonen. De hadde ingen problemer med lufta.

Det var gode arbeidstilhøve her, det hende aldri alvorlege ulykker i gruva. Men ..

"..en gang falt taket ned, men denne gangen var alle på matpause. Det kunne ha vært en stor katastrofe", fortalte Ole Humblen (født 1931). Hans far har jobbet i gruve. Bare én gang har Ole vært i gruva med pappa før han fylte 18 år. Det var strengt forbudt for barna å gå inn i gruve. Ole har aldri sett bestefar Ole, som var grunneier av rike kalksteinforekomster.

 - ingeniør H.S.Borchgrevink, Oslo

Norges Geologiske Undersøkelse Bergarkivet Rapport nr.:6174

Uttalelse om kalkstensforekomstene ved Humblen. 14. juli 1946

                                    Humblegruva var basert på helårs bemanning.

På slutten av september i 1934 Romsdalsposten skriver - .. grube har vært i drift hele året, i 5 månader med gjennemsnittlig 4 mann, i de andre måneder med 11 mann..

På det meste arbeidde det 30 mann i gruvene, men i regel var arbeidstokken på 10-20 mann.

For å klare jobb med et primitivt produksjonsutstyr, måtte det arbeides på 2-, iblant 3 skift da arbeidsstyrken var noe høyere. Det siste var i alle fall nødvendig når større fartøyer skulle lastes.

Ved nuværende (1946) årlig produksjon - 25.000 tonn kalksten - beskjaftige ialt 16 mann.

Funksjonærene består av en kontordame og en dyktig, energisk og interessert mann, en høyskoleutdannet driftsingeniøren, herr Musæus bror, Nils Musæus.

Nils tok eksamen ved handelsgymnasium og gikk i 1920 inn i sin fars August Musæus foretning og dessuten har han drevet Humblen kalkstensgruben. - "Slekten Bull fra Trøndelag." ved C.S. Schilbred,1976

Bergingeniør Musæus Nils Norman etter bergstudier i Norges Tekniske Høgskole i Trondheim tatt norsk bergeksamen i 1937. - Tidsskrift for Kjemi, bergvesen og metallurgi, nr.28, mars 1950, N.I.F., Bergingeniørenes avdeling, P.F., Norsk bergindustriforening : 50 år

I "Tidsskrift for Kjemi, bergvesen og metallurgi." nr.28, mars 1950, side 93 finnes artikel av Nils N. Musæus om Langøen Kalkstenbrudd.

Arbeidarane kom frå heile Sunnmøre og lenger frå. De fleste var folk fra nabolaget som kunne bo hjemme. Noen bodde på brakke ved arbeidsstaden, stelte seg sjølve, og hadde fast eget kokkelag.

"Med Halvdan Storeide i kalken på Humla."- Harald Grytten. "Nytt i Uka", side 12., 15.03.1995.

Før krigen var arbeidstiden fra kl 08.00 til 19.00 når det ble drevet på et skift.

1 times middagspause ble ikke regnet som arbeidstid.

Til å begynne med ble det arbeidet på ren akkord.

En fikk betalt med basis i antall tonn levert ombord i skip.

Etter at arbeiderne organiserte seg i 1931 gjekk dei over til timebataling.

Med akkorden lå timelønnen rundt 90 øre, og det hendte også at bedriftseieren ville redusere satsen.

Etter at timelønn var avtalt, steg fortjeneseten noe, men en var sjelden over 1 kr pr. time i førkrigsårene.

90 øre timen hadde de i 1930-åra på full betaling etter tre måneders arbeid. Før de tre månedene var gått, fikk de 75 øre timen. Det høres latterlig ut etter våre dagers pengeverdi, men det kommer mye an på hva du kan få for ei krone. 

Halvdan og kona Else greidde nå til og med å få seg opp hus på Humla, der de for øvrig bor fremdeles, det var nytt våren 1940: 

 - "Vi hadde søve der fire næte då tyskerane kom ....." , sa Halvdan Storeide.

Else og Halvdan blei den tidligste tida på Humla avgjørende for et godt liv videre i lag med hverandre: Ho kom der som kokke for de 10-12 karene som bodde i hybelbrakka med stor spisestuen, og så blei det om ikke lenge giftermål med en av de stauteste av dem, et giftermål de ikke ser ut til å angre på noen av dem.

Timelønnen i 1946 var min.1,76 Kr, maks. 2,30 Kr. Akkordtime-fortjeneste (lastning) opptil 2,70 Kr.

Dette var bra betaling for industriarbeidere i distriktet, men ligger langt under hva der kunne tjene f.eks. på fiske, ved lastejobber på bryggene i Ålesund o.s.v.

Jens Urke fra Hatlane var født i 1909 og jobba i kalkgruva fra 1932 til 1946, en god del av tida som skytebas. "Det var hardt arbeid i gruva," sier han, "men det gikk bra så lenge vi var unge og spreke." Seinere begynte han som bygningsmann i Ålesund.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

I perioden 1930-45 en årlig netto fortjeneste var på kr. 6000.

Der er siden 1929 produsert 250 000 t kalksten fra forekomstene.

Årsproduksjon har ligget på ca.14.500 t mens kapasiteten i 1946 var ca. 30.000 tonn. -ingeniør H.S.Borchgrevink

I de beste årene før 1940 var årsproduksjonen på ca. 40 000 t. - Sivilingeniør Anders Molbech Heltzen

Når de holdt på jamt og trutt, tok de ut mellom 20 000 og 25 000 tonn kalkstein for året.

Men ett år klarte de 47 000 tonn. - Det var en rekord som han Musæus, sjefen, alltid snakka om seinere. -Halvdan Storeide

drift hadde avbrutt under krigen

Etter ein avviklingsperiode på eit par år vart kalkbrotet nedlagt for godt den 30. august 1951.

fra andre kilder :

På slutten av september i 1934 "Romsdalsposten" skriver - .. grube har vært i drift hele året, i 5 månader med gjennemsnittlig 4 mann, i de andre måneder med 11 mann..

I arbeidslønn var betalt vel 16.000 kr.
Der var utbrudt ca. 2360 kubikmeter fast fjell og utfordret av gruben 9040 tonn kalksten.

Grubeanlegenes kapasitet (årlig) i 1946 var oppgitt til

i  nr.Ⅰ                                                                         ca.30.000 tonn,

og i nr.Ⅰ + nr.Ⅳ                                                          ca.40.000 tonn.

Der var i 1943 oppført kalkovn med kapasitet            ca.  1.500 tonn brent kalk,

og malemaskineri var tilstede for årlig produksjon av ca.  3.500 tonn kalkmel til landbruksøyemed.

                                                                 Ingeniør H.S.Borchgrevink, Oslo. Norges Geologiske Undersøkelse Bergarkivet Rapport nr.:6174. Uttalelse om kalkstensforekomstene ved Humblen. 14. juli 1946

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Humla kalksteins kvaliteten er god (98,5% CaCO3), Kornstørrelse: Grovkornet (>3mm).

Det har vært drevet på en grovkrystallinsk gulhvitkalkstein.
Forekomsten er en flattliggende kalksteinslinse med amfibolitt som hengbergart.
Kalksteinen er av varierende renhet og har stedvis mye silikater.

Mineralisering -

Ære: Proterozoikum
Provinse: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Vestre gneisregionen (kalkstengangen ligger i gneisen - Gunnar Asgaard, Bergmester)

Genese: Sedimentær avsetning

Mineraltype: Karbonatmineraler

Subtype: Kalk

                                                                                        Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Industrimineraldatabasen. Forekomstområde 1504-301. Humla forekomstområde.

Med den førsteklasses kalksten som man råder over, og ned den erfaring for avsetningsmuligheter for denne kalksten som foreligger, skulle det være all grunn til å gå ut fra at bedriften også i fremtiden skulle kunne få avsatt tilstrekkelige kvanta kalksten til å sikre en lønnsom drift.

Kalkstein med høyt innhold av kalsitt brukes til å fremstille kalk og sement.

Kalkstein er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt - et av de vanligste mineralene i jordskorpen.

Kalsitt eller kalkspatt er et mineral bestående av kalsiumkarbonat (CaCO3),

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca,
Karbon er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C,
Oksygen er et grunnstoff med kjemisk symbol O.

Kalkspat spalter etter plane flater som feltspat, men vinklene mellom spalteflatene er skjeve. Kalkspat er bløtt mineral og lar seg lett ripe med kniv. Hardhet 3. 

Feltspat kan ripes med stålfil, hardhet 6, Kvarts risser glass, hardhet 7.

Kalsitt forekommer i organismer med kalkskall (muslinger, koraller).

Kalsitt er ett av de mineralene som kan opptre i flest former. Det er kjent over 800 krystallformer av kalsitt. Disse formene dannes ved forskjellige temperaturer, trykk, veksthastigheter og kjemiske sammensetninger av vannet det krystalliseres fra.

Geologiske utstillinger (Naturhistorisk museum i Oslo)

Kalsitt kan være bergartsdannende og kalles da kalkstein eller marmor.

Kalksteiner kan være omdannet ved høyt trykk under den Kaledonske fjellkjedefoldningen som blir til marmor.

Kalkstein som har blitt utsatt for høyt trykk og varme over lang tid, er omdannet til marmor, en metamorf bergart.

Marmor (gresk: «skinnende stein») hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3).
Marmor dannes når de sedimentære bergartene kalkspat eller dolomitt smelter og siden forsteines igjen, noe som betyr at marmor er en metamorf bergart.

Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skjell og skalldyr som er forsteinet til kalkstein. Temperaturen og trykket som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossiler og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen.

                                                                                                                                                                                         BGS Naturstein v/Leif Inge Bergslid. https://www.bgs-naturstein.no/

Forskjell mellom Kalkstein og Marmor - materialer er visuelt forskjellige.
Kalkstein har en jevn, nesten ensfarget tekstur. I det er det som regel et enkelt fargevalg.

Marmor er gjenkjennelig på sin edle tekstur og utmerkede estetikk. Strukturen er preget av : årer av en kontrastfarge; bølgete linjer eller flekker; fargeflekker.

Betenelsen "Kalkstein" og "Marmor" blir ofte brukt om hverandre.
"Marmor" er det geologiske navnet på en hvit, kristallinsk kalkstein.

Ut fra definisjonen kunne en gjerne kalle samtlige sunnmørske kalksteiner for "marmorer".
Det faller likevel naturlig for de fleste å bruke betegnelsen "marmor" når bergarten er av den beskaffenheten at den kan brytes i blokker for tilvirkning av plater, fasadestein og monumenter. Likedan faller det naturlig å bruke"kalkstein" når steinen skal brukes som råstoff i industrien.

                                                                           "Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid." Anders M. Heltzen, 1996, Bergverksmuseet Skrift nr.10, side 37

  Kalkstensgruber som kan tilfredsstille hele fylkets kalkbehov.

  "Gjennem kalk-katakombene på Humblen." av A.S., Sunnmørsposten, 11.juni 1937

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Ole den yngre (f.1931), tror at bildet er att omtrent 10 år etter at drifta var kommet i gang, det vil si det er fra 1939. Seinere kom det kalkomn på anlegg, og det kom knuseverk. Dermed kunne profilen på anlegget bli litt forskjellig fra slik vi ser den her på bildet.

Ole Humblen (sønnesønn til den Ole Humblen som starta gruvedrifta sammen med Musæus) var på båten da Musæus stoppet motoren i speilblankt vær og tok bilde av driftsbygningen.

Ole tar vare på bildet som han har lånt til 'Nytt i Uke'. 22.03.1995., side 12, "Som et kloster." - Harald Grytten.

I 1937 er bygget en større silo i betong og det er under opførelse kalkfabrikk med ovn og kalksteinmølle.                                                               Norges bergverkddrift, Statistisk sentralbyrå, Oslo, Kommisjon hos H.Aschehoug & Co.

Ikke dokumentarisk bilde av silo

Hovedforekomsten (grube Ⅰ) befinner seg i umiddelbar nærhet av det industrielle anlegg, mens andre forekomster ligger opptil ca. 300 meter fra dette.

Det består hovedsakelig av 2 grubeheiser, 2 kompressoranlegg, 2 knusere og mølle samt de nødvendige transportører og lasteinnretninger på kaien.
Disse består for en del vedkommende av maskineri som er kjøpt brukt og som ved forandringen er blitt tilpasset nuværende formål.

Foruten grubeheisen er bare den ene knuser samt lasteinnretningene for stykkalken og knust sten nødvendige for bedriftens hovedproduksjon, mens alt det øvrige anlegg med dets bygninger og maskiner benyttes til produksjonen av kalkmel og brent kalk, en produksjon som har utgjort en overordentlig liten del av bedriftens totalproduksjon.

Ikke dokumentarisk bilde av kjeftsknuser.

Gjennomgående kan man si at maskineriet var gammelt og tildels temmelig utidsmessig. Veldlikeholdet er under middels. For transportinnretningene og for lasteinnretningenes vedkommende kan man si at vedlikeholdet var dårlig.

Bedriften var innrettet for produksjon av kalksten i stykkform og i knust form til smelteindustrien og til cellulosefabrikkene, samt videre av brent kalk til bygningsindustrien og av kalkmel, spesielt som jordforbedringsmiddel for landbruket.

Musæus hadde anskaffet det nødvendige maskinelle og bygningsmessige utstyr til knustning, maling og brenning av kalken, og idet det grubemateriell som trenges, er anskafett ettersom grubedriften er blitt utvidet.

Fem mann fra kalkgruva har tatt seg tid til å posere i anledning avbildning en gang i slutten av 1930-åra. Det er Jens Urke i Hatlane som har vært så snill å låne oss bildet. Av de fem på bildet meiner han å kjenne igjen seg sjøl som nr. 1 fra venstre, nummer 4 heter antakelig Kalle Johansen.                "Nytt i Uka." Onsdag 15.mars 1995, side 12, "Med Halvdan Storeide i kalken på Humla." Harald Grytten.

Kalkovnen som er oppført så sent som i 1943 har det bare vært prøvedrift. Roen regulær drift av den nye ovnen har således ikke funnet sted. På forespørsel om grunnen til dette, svarte herr Musæus at maksimalprisen er satt så lavt at det ikke lønner seg å drive.
H.S. Borchgrevink er tilbøyelig til å tro at det er elementene i råmaterialet for brent kalk som er den egentlige årsaken til at kalkovnen ikke var i drift.

Kalkmelproduksjonen som kom i 1940, beslalegger en ganske stor del av anleggene, men har bare produsert minimale kvanta. Kalkmelanlegget komplett ferdig med mølle i 1942.
Som man ser, har produksjonen av kalkmel split en helt underordnet rolle.
Kalkmel til landbruket er en vare som må innarbeides, og det er av stor betydning at den leveres tilstrekkelig finmalt, da den ellers ikke går i oppløsning i jorden.
Herr Musæus medelte at bedriftens kalkmel har maksimumskorn på 1/2mms størrelse, hvilket er temmelig grovt.
På grunn av avsetningsforhold og med det maskineri til malning som foreligger, trodde man gjør rettest i ikke å stille for store forhåpninger til denne del av bedriftens produksjon.

Produksjonen av brent kalk og av kalkmel har vært så minimal at den ingen rolle har spilt i bedriftens økonomi, og regnet da av forsiktighetsgrunner heller ikke frmtidig med noen økonomisk fordel av slik produksjon.

Grubens kapasitet i 1946 årlig ca. 30.000 t kalksten,
Kalkovnens kapasitet ca. 1500 t brent kalk
og møllens kapasitet ca. 3600 t kalkmel.

Humblen er en stor produsent av kalksand som er et utmerket veidekke og utvilsomt det beste grusdekke som finnes. Kalksand har i de senere år funnet atskillig anvendelse til så vel offentlige som private avtagere. - "Det norske næringsliv. Bind I : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal." Johs. Sætherskar, 1942. "Bergverksdriften i Møre og Romsdal fylke." side 114, av skipsmekler August Musæus.

Herr Musæus gikk også forsøksvis igang i 1946 med produkjon av mosaiksten - prydstein til bruk for terasse.
Man regnet heller ikke med noen fortjeneste på produksjonen av mosaikksteinene som herr Musæus skulle sette i gang og som han hadde store forventninger til.

Bedriftens fremtidsutsikter bedømmtes derfor ut fra kalkstenproduksjonen alene.

Rester av muren fra Maskin hus / Vinsj hus

Rester av muren fra Silo

Kilde : Nomen nescio. Vi med Edgar Peter Haugen leter etter kilde!

Der er bra kai hvor dyptgående fartøyer kan legge til, og knuse- og mølleanlegget ligger umiddelbart inntil kaien. Skinnegang for transport av stykkalken fører direkte fra grubene til tappesilo på kaien.

Båter som lasta fra en 100 tonn til et par tusen tonn kom inn fjorden og tok inn kalkstein og da var arbeidsfolka på anlegget opptatt med lastesjau. Så de fulgte kalken heilt fra gruva til den var vel om bord.

Dampskip "Log" på ca 2500 t var den største båten som gikk i kalksteinfarten.

Den ble senket på havna i Ålesund 17. mars 1945 under et alliert (britisk) flyangrep.

"Båtene har vært lastet også med 3000 tonn stein", sa Ole Humblen (f.1931).

D/S Log - Foto v/ Arne Gundersen, https://www.krigsseilerregisteret.no/

"Log" (1506 brt) kom fra Humla, var lastet med kalkstein og skulle til Sarpsborg.

Skipet var i tysk tjeneste, men opprinnelig tilhørte det August Kjerland & Co.A/S i Bergen.

I 17.03.1945 på Aspevågen blir DS "Log" truffet av allierte fly.

"Ålesund i hverdag og krig : små og store hendelser fra de underlige åra 1940-1945. 1 : Ålesund under okkupasjonen 1940-1945.",  Jan Olav Flatmark og Harald Grytten, side 262-264. Bildet er fra Royal Air Force Museum i London.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Bedriften var innrettet for produksjon av kalkstein til smelteindustrien og cellulosefabrikkene, brent kalk til bygningdindustrien og kalkmel til landbruket.

Humblen Kalkstengruben ekspanderte sterkt og var i mange år betydelig leverandør av høykvalitets kalksten til norske og svenske sulfitcellulosefabrikker samt til norske smelteverk.

Glassmassen består av 60% sand, 20% kalksten og 20% soda.
Kalkstener til Drammens Glassverk, den eneste fabrikk i Norge for fremstilling av vindusglass og speiler, den eneste fabrikk i Skandinavia som fremstiller trådglass og den eneste fabrikk i Europa som fremstiller ventilglass (til kaøine/kahytt på skib o.l.) så tykke som optil 16 mm kommer dels fra bruddet på Gjellebekk, dels fra Humblen ved Ålesund.                            "Dagens Nytt", 29.nov.1936, Nr. 47

Fotograffirma - Teigen fotoatelier

DEXTRA Photo

https://digitaltmuseum.no/

IDENTIFIER DEX_T_0181_012

Bedriften hadde gode faste forbindelser innenlands, hvoriblant særlig kan nevnes

aluminiumsverk Høyanger, Det Norske Zinkkompani i Odda (bedriften ble grunnlagt i 1924 av et belgisk selskap) og cellulosefabrikkene.

I all hovedsak gikk kalken fra Humla til cellulose-industrien, både Vestfossen og Borregaard var viktige mottakere.

Vestfos Cellulose 1950-tallet. av ukjent fotograf / Eiker arkivs bildebase.

Lisens:CC BY SA 2.0 , https://lokalhistoriewiki.no/

Sarpsborg, cellullfabrikken. digitaltmuseum.no , Østfold fylkes billedarkiv. Inventar nr. ØFB.1983-00792

"Kalksteinet ble også sendt til Bremanger smelteverket i Svelgen og til  Øst-Europa, til celluloseindustrien", sa Ole Humblen (f.1931)

Smelteverket i Svelgen. "Historisk hefte om Svelgen." side 13. Utgjevar: Bremanger kommune, Kulturkontoret, 1995

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Fra Bergmester Gunnar Aasgaard raport skisse, 18/11 - 1950

Den synk gikk ned i gråfjell i bunnen, men når bergmester Gunnar Aasgaard allikevel trodde at kalkstengangen fortsatt kan følges mot dypet var det fordi den etter sleppene (sprekk, gang i fjellet med løs (skiferaktig) masse) å dømme har sterk dragning mot vest V eller sydvest SV.
Gunnar Aasgaard antydet i ovenstående skisse hva han mente med "dragning". Den davæerende skinnebane var kommet ned i gråfjell, og for eventuell fortsatt drift mot dypet, måtte skinnegangen omlegges og dette vil ikke volde noen vanskeligheter. Iflg. Musæus har vært banen omlagt 3 ganger før.

Kalkstengangen ligger i strøk Ø - V og skal i flg. bergmester Kvalheim være fulgt inne på fastlandet flere kilometer. Fallet er omkring 15 - 25°mot syd, litt vekslende i heng og ligg således at mektigheten blir vekslende fra nesten 0 og opptil 15 m. (fra gulv til tak, eller «ligg til heng» som det heter på gruvespråket)

Manglende profiler gjørt at bergmester ikke kunne gi nøyaktige tall.

Han anslårt gjennomsnittsmektigheten til omkr. 4 - 5 m.

I flg. ingeniør H.S.Borchgrevink bergarten og kalkstenanlagene har strøkretning øst-vest og ca. 30 grads fall mot syd. Som kartskissen viser, har forekomsten mot dypet en sterk dragning mot vest.

Henvided til NGU direktør Carl Bugges rapport vi ser at der i grube Ⅰ gjenstår i alle fall 100.000 tonn kalksten som kan påregnes brutt. De 100.000 t kun sikrer full drift til ca. 4 år.

Ingenør Nils Musæus beregnet at der fremdeles kunne brytes ca. 100.000 t fra gruben, på det sted bergmester Kvalheim har antydet på skissen. Kvalheim var enig med ham i denne oppfatning og regnet også med muligheten av at driftsforholdene kunne fortsette å være gode, sålende at der kunne utdrives et større kvantum.

Det er beklagelig at der ikke foreligger et detaljkart over gruben og dagoverflaten således at en kunne se forløpet av gangene på øya og se hvordan gruben ligger i forhold til sjøen og når en eventuell forlengelse mot dypet vil komme inn under sundet på den andre siden.

Iflg. Musæus og bergmester Kvalheim være 4 paralelle kalkstenganger over hverandre og omkring 8 m er sagt å være avstanden til den nærmeste over den nåværende grube.

Musæus har undersøkt gang nr.3(over 1), med et borrhull ved den påtenkte sjakt nr.3, omkring 150m fra sjakt nr.1 og ved en skjæring ved sjakt nr.4 på den øverste gang og omkring 300m fra sjakt nr.1.

Det vil sees av kartet at der vest for kaien er et forholdsvis tynt parti igjen mellom sjøen og grubens etasje 3 EV, antydet på skissen med linjen a - b.

Det bør dessuten legges et profil gjennom gruben, dagoverflaten og sjøbunden i grubens vestlige del, merket ved linjen c - d hvor etasje 5 EV er drevet inn under sjøen, så en får klargjort hvor dypt gruben ligger under bunden.

Der var imidlertiden ganske sterk sildring av vann straks ovenfor og østenfor vannsumpen ved sjakten. Dette er rett ned for sjaktåpningen for sjakt nr.1, og det er sannsynlig at vannet kom derfra. Det bekreftet og så Musæus. Det kunne kanskje ikke klarlegges helt før en får spylet og renset liggen - om noe av dette vannet kommer fra bunnen av Østgruben, hvor de nederste drifter er under vann fordi pumpemotoren var oppe til reparasjon. Det var plasert en liten pumpe her, og 2 små i sump nr.1, men bare en pumpe var i gang, så vanntilsiget var i det hele tatt lite, som før nevnt.

Foruten fra dagåpningen fra Østgruben er der to små vannsig fra hengen i den nedre del av Østgruben. Det er disse som Musæus ville forsøke å tette med bly eller på annen måte.

Musæus ville legge opp anlegget på de overliggende kalkstenganger og således fortsette grubedriften og beholde sitt marked.

                                                          Bergvesenet Rapport etter befaring 17.11. - 1950 til Sivilforsvarsnemnda for drivstofforsyningen om Humblen kalkstengruber i Ålesund. Bergmester Gunnar Asgaard 

Hovedforekomstbredde i gruben er 4 -12m.

På grunn av forekomsten dragningen måtte sjakten omlegges. Der drevet til 6te etasjes nivå - 61,40 m. 

                                                         Ingeniør H.S.Borchgrevink, Oslo. Norges Geologiske Undersøkelse Bergarkivet Rapport nr.:6174 ;Uttalelse om kalkstensforekomstene ved Humblen. 14. juli 1946

(?) Gruvene går ned til 36 meter under havflata, sa Thor Hansen. "Sunnmørsposten", 6.september 2006

"Første etasje tunnelene er 15 meter under overflaten.", sa Ole Humble.

Kystkontur med dybdeinformasjon. "Norges geologiske undersøkelse" kart.   https://geo.ngu.no/

Kartinnsyn Ålesund kommune. Historiske flyfoto 1957.  https://kartserver.esunnmore.no/

                            Konklusjon fra rapport til Den Norske Industribanken

                                       statsgeolog dr. Arne Bugge, Stabekk,

                                           ingeniør Olaf Larsen, Ålesund

                                          og ingeniør H.S.Borchgrevink, Oslo

                                                          14.6.1946

Musæus ønsket lån fra Den Norske Industribanken minimum kr. 120.000, og han
hadde ikke interesse av et mindre lån. Men ingeniør H.S.Borchgrevink
fikk inntrykk av at han ville godta kr. 100.000.

Hvis banken ikke kan yte lån på basis av annen drift enn den som er sikret ved beregnede tilstedeværende kalkstensmengder 100.000 tonn må lånet avslåes, da de 100.000 tonn kun sikrer full drift i ca. 4 år.

Hvis låneytelsen skal gjøres avhengig av den kalkstensmengde som faktisk beregningsmessig er tilstede for fremtidig drift, må låneandragendet avslåes.
Denne kalkstensmengde er bare tilstrekkelig til ca. 4 års drift.

Hvis derimot banken kan basere lånet på de gode utsikter som synes å være tilstede til å finne tilstrekkelig ny kalksten, bør banken ikke basere lånet på lenger avbetalingstid enn 15 år.
15 års forbruk ca. 400.000 t ligger innenfor den grense man med rimelighet kan sette.

Hvis banken derimot er villig til å basere låneytelsen også på den kalkstensmengde som finnes i grube IV og hvorom dr. Bugge uttaler at “... der er her god mulighet for at den utvikle seg slik at man kan få en grube med jevn og god produksjon”, men hvor han finner at “...det foreligger ikke grunnlag for noen mengdeberegning”, da kan man ikke basere en slik låneytelse på lenger avbetalingstid enn 15 år.

25 års avbetalingstid betinger nemlig en tilstedeværende kalkstenmengde (inkl. De ovennevnte 100.000 tonn) på ca. 750.000 t., et tall som er så høyt at man ikke etter min mening har rett til å regne med det.

Det prinsippspørsmål som her må avgjøre, nemlig om banken kan låne ut penger på basis av en sannsynlig men ikke konstatert råstoffmengde i en grube, kan jeg ikke ta standpunkt til. Det får bli bankens egen sak.

Vil banken gå inn for å yte et lån, mener jeg den kan gå til kr. 100.000
Under forutsetning av at Hypotekforeningen lån og kassakreditten innløses og Ålesund & Møre Privatbanks forlagspant avleses.
Et slikt lån vil neppe være til synderlig nytte for bedriften og man løper alltid den risiko at endel av pengene anvendes av herr Musæus til andre formål.

Lånet skulle anvendes til
1) innløsning av Hypotekforeningens lånca. Kr. 55.000
2) innløsning av kassakreditten ca. Kr. 30.000
3) rest til disposisjon for nyanlegg og ytterligere driftskreditt.

Han følte seg trykket av kassakreditten i Ålesund & Møres Privatbank, for hvis sikkerhet han hadde måttet gi forlagspant i lagerbeholdninger og dette forhold ville han bort fra.

Hvis Industribanken yter et lån på f. eks. kr. 100.000,
vil altså herav hele ca.kr. 85.000 være rens konverteringspenger.

Virksomheten er ikke aksjeselskap men inngår som en del av herr Musæus personlige formue. Det lån som Industribanken måtte yte med pant i anleggene ved Humblen, blir altså et personlig lån til herr Musæus som således formalt sett har adgang til å anvende disse penger også til andre gjøremål enn Humblen Kalkstengruber.

Jeg kan således ikke se at et nytt lån på kr. 100.000 i nevneverdig grad vil forbedre bedriftens stilling. - ingeniør H.S.Borchgrevink

"Rapporten fra Borchgrevink" fra biblioteket fant frem og scannet geolog, NGU Mineralressurser forsker

Agnes M. Raaness

Foto : Widerøe's Flyveselskap AS

Hvorfor eieren, herr August Musæus, ville leie bort gruben?
Om det var fare for at forekomsten snart var uttømt?

Her er framleis mykje kalk att, men han ligg no så djupt, og arbeidet ville kreve så mykje kapital, at det i dag ville vere vanskeleg å få i gang lønsam drift.

Spørsmålet om tilstedeværelsen av tilstrekkelige mengder brytbar kalksten i gruben var naturligvis avgjørende for bedriftens framtid.

F o r e k o m s t Ⅰ - Kalksteinsonen smalnet av både øst- og vestover. Musæus innså at lønnsomheten ville bli dårligere etterhvert.

Dragningen mot vest bevirker at produksjonsmulighetene for gruben er begrenset.

.. hvor meget kalksten som ennu kan brytes, kan ikke bestemt sies. Det er avhenging av forskjellige ukjente forhold. Jeg skal bare nevne at man ved å drive i vestlig retning må regne med muligheten av kraftig vanntilsig fra den overliggende sjøbunn..

F o r e k o m s t Ⅱ - kalkstenen er uren. Man kan derfor ikke regne med noen produksjon fra denne forekomst.
F o r e k o m s t Ⅲ - for øyeblikket ikke foreta noen beregning av den tilstedeværende kalkstenmengde.
F o r e k o m s t Ⅳ - man kan ikke si noe bestemt om forekomsten. Det foreligger ikke grunnlag for noen mengdeberegning
F o r e k o m s t Ⅴ - ingen oppfaringsarbeider er utført, kan der imidlertid ikke uttales noe bestemt om bredde, lengde og mengde. Kalkstenen ser ikke at til å være særlig ren. Der kan derfor ikke uttales noe om hvervidt der kan igangsettes en lønnende drift.

Forekomster nr. Ⅱ, Ⅲ og Ⅴ etter Bugges mening er av liten interesse.

Det er beklagelig at der ikke foreligger et detaljkart over gruben og dagoverflaten således at en kunne se forløpet av gangene på øya og se hvordan gruben ligger i forhold til sjøen og når en eventuell forlengelse mot dypet vil komme inn under sundet på den andre siden.

Om bygninger.

Trebygningene er meget lettbygget, delvis temmelig dårlig bygget og ogvedlikehold under middels.
Man får inntrykk av at de er bygget opp etterhvert på billigst mulige måte ettersom kravene har nødvendiggjort deres oppførelse.
Silobygningene av tre vedlikeholdet er under middels.
Husbigninger er tildels meget lettbygget, vedlikehold under middels.
Meget beskjeden ingeniørbolig.
Maskiner for det meste gamle, kjøpt brukt og delvis dårlig vedlikeholdt.
For transportinnretningene og for lasteinnretningenes vedkommende kan man si at vedlikeholdet er dårlig.
Også maskineriet som for en ikke liten dels vedkommende er gammelt, vil det bli vanskelig å realisere anderledes enn til meget lav pris.

"Han vakje alltid så lett å ha med å gjøre, han Musæus", bemerker Halvdan Storeide.

Bilde tatt 6. juli 1950 av Widerøe’s Flyveselskap. – Foto: tilhører Aalesunds Museum.

Kraftsprisen er meget høy, 8 øre for første 20.000 KWh og deretter 5 øre.

Timelønnen er Kr. 1,76 - Kr. 2,30. Akkordtime lastning) kr. 2,70.
Dette er bra betaling for industriarbeidere i distriktet, men ligger langt under hva der nu kan tjene f.eks. på fiske, ved lastejobber på bryggene i Ålesund o.s.v. Det er derfor for tiden vanskelig å skaffe den nødvendige arbeidshjelp.

Aluminiumsverk Høyanger er for tiden iflg. August Musæus meget interessert i å avslutte en langsiktig leveransekontrakt om kalksten fra Humblen Kalkstengruber.

Prisen på førsteklasses kalksten er nu kr. 9 pr.t. fob. Mot før krigen ca.kr. 6.-
Stigningen er liten. En prisforhøyelse er ikke usannsynlig.

På kalkovnen har det bare vært foretatt prøvebrenning. Roen regulær drift av den nye ovnen har således ikke funnet sted. På forespørsel om grunnen til dette, svarer herr Musæus at maksimalprisen er satt så lavt at det ikke lønner seg å drive.
Til tross for mine forsøk har det ikke vært meg mulig å komme tilbunns i dette spørsmål jeg tilbøyelig til å tro at det er momenter som står i råmaterial for brent kalk, som er den egentlige årsak til at kalkovnen ikke er i drift.

Kalkmel har maksimumskorn på 1/2mms størrelse er temmelig grovt.

Så godt som all jord i Møre og Romsdal er kalkfattig og er her et kolossalt behov for kalk, men dessverre har landbrukets folk ennå ikke tilstrekkelig grad forstått hvilket utmerket og billig jordforbedringsmiddelkalken er.

Produksjonen av brent kalk og av kalkmel har vært så minimal at den ingen rolle har spilt i bedriftens økonomi, og jeg regner da av forsiktighetsgrunner heller ikke frmtidig med noen økonomisk fordel av slik produksjon. Heller ikke regner jeg med noen fortjeneste på den produksjon av mosaikksten som herr Musæus nu skal sette igang og som han lover seg meget av.

Musæus ønsket lån fra Den Norske Industribanken.

Han skulle innløsne Hypotekforeningens lån Kr. 55.000 og kassakreditten Kr 30.000.
Han følte seg trykket av kassakreditten i Ålesund & Møres Privatbank.

Musæus har dessverre ikke inngitt noen driftsoppgaver siden 1946.

Jeg vil dog til slutt tilføye at jeg ikke har inntrykk av at herr Musæus på noen måte er spekulant i ordets odiøse betydning. Bedriftens eier, August Musæus, har bevist at han er en dyktig og arbeidsom mann. Uten disse egenskaper hadde neppekunnetklare å skape den bedrift som nu foreligger, uten kapital men bare ved sitt eget arbeid. En mann med kombinasjonevne og mange ideer, og en mann som også ser sin fordel i å gripe forretninger han kan tjene på utenfor Humblen Kalkstenbruber. Han har således støttet opp under denne bedrifts økonomi gjennom fortjenester han har skaffet seg som skipsmegler, og nu i 1946 har han kjøpt en motorskøyte som han mener han skal tjene godt på. Han var jo også i sin tid inne på tanken om å kjøpe Visnes Kalkgruber, og jeg erfarer at han for Direktoratet for Fiendtlig Eiendom har påtatt seg å selge et lager med olivinstein som har tilhørt tyskerne og som han akter å skibe til U.S.A. Som man forstår, er han en ytterst virksom mann. 

Herr Musæus begynte virksomheten uten kapital og bygget opp det anlegg som foreligger idag, delvis ved denne virksomhets overskudd, delvis ved midler som han har tjent på annen måte, og delvis ved opptagelse av lån.

Denne egenskap som hittil synes å ha vært ham - og dermed kalkgruben - til nytte, kan naturligvis også eventuelt bli en fare for banken, fordi Humblen Kalkstengrubers økonomiske forhold ikke kan atskilles fra herr Musæus private. 

Et slikt lån fra banken vil neppe være til synderlig nytte for bedriften og man løper alltid den risiko at endel av pengene anvendes av herr Musæus til andre formål.

Jeg kan ikke se at et nytt lån i nevneverdig grad vil forbedre bedriftens stilling.

- ingeniør H.S.Borchgrevink

1941. I dette Borgundfjordfisket  deltok ca 600 båter. Foto: Magne Flem

Foruten fra dagåpningen fra Østgruben som Musæus anbefaler å stenge ved en mur, er der to små vannsig fra hengen i den nedre del av Østgruben. Det er disse som Musæus vil forsøke å tette med bly eller på annen måte - hvis det lar seg gjøre? 

Der er imidlertiden ganske sterk sildring av vann straks ovenfor og østenfor vannsumpen ved sjakten. Dette er rett ned for sjaktåpningen for sjakt nr.1, og det er sannsynlig at vannet kom derfra. Det bekreftet og så Musæus. Det kan kanskje ikke klarlegges helt før en får spylet og renset liggen - om noe av dette vannet kommer fra bunnen av Østgruben, hvor de nederste drifter er under vann fordi pumpemotoren var oppe til reparasjon. Det var plasert en liten pumpe her, og 2 små i sump nr.1, men bare en pumpe var i gang.

Den nåværende skinnebane for heis nr.1 er kommet ned i gråfjell i bunden. Her er nedskudt en vann sump i gneisen som kalkstengangen ligger i.

Mellom sjøen og grubens etasje 3. lekker litt vann igjennom hengfjellet, og iflg. Musæus er dette saltvann. Viser det seg at avstanden fra sjøen er liten, må der ståpes i en betongblokk, evt. jernbetong. Her er vel også, utenom dagåpningene, det svakeste punkt for eventuell bombing.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

                        Sivilforsvars drivstofforsyningen i Humblen kalkstengruber.

                                                  Beredskapslager for olje.

I begynnelsen av 1950-årene var myndighetene opptatt av å bruke undersjøiske bergrom til lager for olje. Disse skulle tjene som beredskapslagre for ulike typer olje. Gruva på Humla var godt egnet for slikt formål.

Musæus har tenkt på oljelagring i gruven, fordi han i et svensk anlegg så de gode mulighetene som hans egen gruve hadde for oljelagring.
Gruben er merkelig tørr til å ligge så like ved sjøen med så gode havneforhold. Den egner seg forsåvidt utmerket til den påtenkte oljelagring.

Han ville ved bortleie kunne gjøre en god forretning på de tomme gruberom han nå har, og samtidig ville han ved kontantbeløpet få kapital til å legge opp anlegget på de overliggende kalkstenganger og således fortsette grubedriften og beholde sitt marked.

I 1951 var det altså heilt slutt med gruvedrifta på Humla. Da ga ikke kalkårene lønnsom drift lenger.
Virksomheten vare med andre ord bare i om lag 20 år, idet store perspektiv nærmest bare som en episode å regne for. Men det var en viktig arbeidsplass for dem som tjente til livets opphold der.

Etter driften sluttet 30. aug. 1951, overdrog Musæus gruva til Norsk Brandselolje som tilrettela den for lagring av tungolje.
Det ble spengt ut ekstra fjellrom for montering av dampkjeler.

Gruvene ble forseglet og tetta før det ble tatt i bruk som oljelager.

Det var nødvendig å varme opp oljen for at den skule bli tilfredsstillende pumpbar.

110 trapetrin går ned. Til venstre 3 stk. diselmotorer og til høyre pumperom, sa Ole Humblen.

(hvis opptrinn høyde er ca. 20 cm.  110x20cm= 22m)

Senere ble de fylt med tungolje for Norol.

Norol var en bensinstasjonkjede og varemerket til Norsk Olje AS fra 1976 til 1991. Selskapet fikk dette navnet da Norsk Brændselolje, Norske OK, og Norsk Hydrosoljedivisjon fusjonerte i 1976.

Etter noen år overtok Norsk Fina anlegget.
Det skulle nu brukes til lagring av lettere oljer.
Før ifyllingen kunne ta til, måtte veggene i bergrommene høytrykkspyles med kjemikalier for at belegget etter tungoljen skulle forsvinne.
Noen merkbar forurensing vil ikke denne formen for lagring føre med seg.
Sjøvann som lekker inn i rommene, vil jo alltid samle seg under oljen. Når vannstanden stiger over et fastsatt nivå, settes lensepumper automatisk igang uten at dette fører til noe oljesøl.

Slik ligget gruva som et utmerket eksempel på en samfunnsmessig god utnyttelse av et forlatt gruverom.

Hoved gruveoverflata er 18 mål (18 000m²).
Humblen Kalkstengruber bedriften eide bare et ganske lite område på ca. 2,3 mål.
Tankanlegg fikk 20 mål fra staten, sa Ole Humblen.

Lageret ble etablert i NATO-regi.

Diesel ble lagret i en gruve og tungolje i en annen gruve. 

                                                                                                                                                     "Sunnmørsposten", 3.januar 2004, "Kommune overtar trolig Humla i 2004.", Karsten Lilleheim

Gruvegangene ble renovert og det aller mest var tungolje, som ble lagret i den største gruva.

På det mest var der lagret ca. 100 000 tonn.

I en mindre gruve kunne det lagres en ca. 20 000 tonn diesel.

Den største båten som var på Humla, var m/t "Berge Charles" på 64000 tdw, lengde 230m,

det var i 1963.

                                                                                                                                                                                                                                         Muntlig informasjon.

Fartøyningspullere - hvor i 1962, i den kalde krigens periode, fortauet Nato-skip, og ett av dem var det største NATO-skipet - ifølge Ole Humble sin fortelling.

Hjemsted og by Ålesund 1948-1998. B. 2 1968-1998

Før 2004 har Shell hatt oppsyn med anlegget.
Før 2004 har skjedd en omfattende miljøsanering på oppdrag fra olje- og energidepartementet som hadde eiendomsretten til området.
Rivingsspesialisten AS hadde revet, demontert og miljøsanert en rekke av de tekniske anleggene ved anlegget.

Thor Hansen som i sitt daglige arbeid i brannvesenet har vært med på å reingjøre gruvegangene i den perioden anlegget ble brukt som beredskapslager. Ålesund Brannkorpsforening har hatt jobben med å reingjøre og spyle ned alt av oljerester og reingjøre lageret fra tid til annen.

I 2003 overlot olje- og energidepartementet disposisjonsretten og eiendomsretten for deler av anleggsområdet på Humla til Ålesund kommune, havnevesenet.

I 2006 Thor Hansen og Ap-politiker foreslåt spesialdeponi til titusenvis tonn med spesialavfall på Humla gruvene.
Tanken om et deponi vært avvist på grunn av vegforholdene på Tørla og Humla.

" Det er bare å glemme tanken om deponi av spesialavfall og andre fyllmasser i de gamlekalkgruvene på Humla." - Per Gunnar Stoknes, leder for Tørla Vel, gir uttrykk for dette.

Store deler av området ytterst på Humla er friluftsområde, og Torla velforeningen har gjort et betydelig arbeid med å lage stier og rydde. Planene erklare for ytterligere tilrettelegging til frilufts- og familieaktiviteter i området som allerede nå er mye benyttet til formålet. Tungtrafikk vil gjøre det farligere å bevege seg langs vegen ogvil gjøre området mindre attraktivt til friluftsformål. 

I alle de årene det var beredskapslager i de gamle gruvene, har det ikke vært noen form for lekkasje til Borgundfjorden.

Nå er de gruvene fylt med sjøvann.
Nå går tidevannet opp og ned i gruva, fordi ventilene står åpne.

Kilder:

"Sunnmørsposten", 7. september 2006, "Nei til spesialavfall på Humla." Karl Johan Vatne

"Sunnmørsposten", 3. januar 2004, "Kommune overtar trolig Humla i 2004.", Karsten Lilleheim

"Sunnmørsposten", 6.september 2006, "Vil ha avfall i gruvene.", Karsten Lilleheim

Kartinnsyn Ålesund kommune. Historiske flyfoto 1957.  https://kartserver.esunnmore.no/

Til venstre TRAFO kiosk og gjenmurt gruveinngang i midten.

Rester av 250 m diameter fundament til sistern som aldri har blitt ferdig.

kalkstein lagerplass

h = 1060 m lange gruvegangene til sammen!

..I gruben nr. I hvorfra hittil er utdrevet 230.000 tonn kalksten (1946) ..

.. Der er siden 1929 produsert 250 000 t kalksten fra forekomstene ..

Etter Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) sikringshåndboka "Modul G2.001: Omregning av volum av masser." kalkstein densitet er 2,65-2,85 [tonn/m³].

250 000 t : 2,65 = 94 400 m³ volumet i gruvegangene.

h = 835 m lange gruvegangene til sammen!

..fra sjakten ble det i 30-40 m's avstand drevet inn 200-300 m lange stoller både mot øst og vest.

Kalksonen ble strosset ut mellom de ulike nivåene. Ialt ble drevet på 4 nivåer..

..der vest for kaien er et forholdsvis tynt kalksteingang igjen mellom sjøen og grubens etasje 3..

..etasje 5EV er drevet inn under sjøen..

.. noko ligg såleis under botnen på Borgundfjorden..

..der drevet til 6te etasjes nivå - 61,40 m..

..hoved gruveoverflata er 18 mål og gangene går ned til 64 m under vassflata..

..på sydsiden har vært et stort rom..

Kartinnsyn Ålesund kommune. Historiske flyfoto 1957.  https://kartserver.esunnmore.no/

3 etasje i gruben. 25 m under havets overflate - for enden av den 300 m lange gang og til venstre innfelt en av nedgangene. - "Sunnmørsposten" 11.juni 1937

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Ifølge Musæus og bergmester Kvalheim være 4 paralelle kalkstenganger over hverandre og omkring 8 m er sagt å være avstanden til den nærmeste over den nåværende grube.

Musæus har undersøkt gang nr.3, med et borrhull ved den påtenkte sjakt nr.3, omkring 150m fra sjakt nr.1

og ved en skjæring ved sjakt nr.4 på den øverste gang og omkring 300m fra sjakt nr.1.

.. der er forskjellige forekomster, hvorav hovedforekomsten (grube I) befinner seg i umiddelbar nærhet av det industrielle anlegg, mens andre forekomster ligger opptil ca. 300 meter fra dette..

prøve fordypning

Kartinnsyn Ålesund kommune. Historiske flyfoto 1957.  https://kartserver.esunnmore.no/

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

"Humblen kalkstensgruber" har gjennomført prøveboringer.

Vi undersøkte ei borehull med vanntett lommelykt og GoPro kamera.

..der drevet til 6te etasjes nivå - 61,40 m..

..hoved gruveoverflata er 18 mål og gangene går ned til 64 m under vassflata..

Her ser vi at de har undersøkt kalksteinganger med borehull til over 70 meter dybde.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

I 1952 sikret Musæus seg disposisjonsretten til de store kobberholdige svovelkisforekomster på Hjerkinn og overdro dem 1958 til Folldal Verk A/S, som nå i sin helhet eies av Borregaard A/S.
Konsernet har ved Tverrfjellet på Hjerkinn bygget et av verdens mest tidsmessige bergverk.

Musæus eide i 1977 flere mineral- og malmforekomster i Norge, og de mest aktuelle for tiden var hans nikkel/kobberkis forekomster i Gausdal og ved Geiranger.
I forbindelse med utnyttelsen av disse forekomster samarbeidet Musæus med et meget stort internasjonalt konsem, som for tiden undersøkte forekomstene.

18.05.1972 avisa "Dagningen";

"Aftenposten" 18.05.1977

August Musæus har bodd i Ålesund, Borgundvegen 63.

Med kona Lillian Augusta Lotharsdatter Larsen flyttet han til Lillehammer og ble leder av arbeidet i gruvearbeidet på Hjerkinn. (informant : Inger-Johanne Indrestrand) FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal.

I boka "Det norske næringsliv" bind I: Fylkesleksikon for Møre og Romsdal, 1942, August Musæus som redaksjons fag-spesialmedarbeider har skrevd artikel om "Bergverksdriften i Møre og Romsdal fylke", side 114.

    μάρμαρος - μάρμαρος - μάρμαρος ς

Bygget ble antagelig oppført eller påbegynt før 1250, trolig siste halvdel av 1100-tallet samtidig med Giske kirke.

Den katolske Margaretakyrkja eller Mariakyrkja var ei romansk langkyrkje med 1,5 m tjukke murveggene delvis i marmor.

https://www.vitimusea.no/musea/middelaldermuseet/velkomen-inn-i-margaretakyrkja

I 1632 ble marmorstein fra Margaretakyrkja ruinen benyttet til utvidelse/ombygging av St. Peters kirke (dagens Borgund kirke). 

Kilde: https://sunnmiddelalder.net/  "St. Margarets kirke - Borgund. Steinkirke kledd i marmor." - Sigmund Haugland

I dag er austfløyen av Borgundkyrkja den gamle Peterskyrkja.

Middelaldermuseet i Borgundkaupangen.

For øvrig er resten av marmor ruinen synlig i dag et par hundre meter øst-sørøst for Borgund kirke ved Middelaldermuseet.

Tom Heldal (NGU) har prøvd på en analysemetodikk som har vært benyttet en tid for å skille antikkens hvite marmorsorter rundt Middelhavet fra hverandre, nemlig forholdet mellom karbon- oksygen- og strontium- isotoper i bergarten. Marmor forekomster har forskjellige isotopsammensetninger, en form kjemiske "fingeravtrykk".
Tom har plottet analyser fra kirkenes marmorsteiner i Borgund og fant ut at en del av steinen ble tatt ut fra Humla marmorforekomst. - Gavlen 2005, 25.årgang, Sunnmøre Museum

https://www.uib.no/fg/borgund-kaupang

https://per-storemyr.net/