Trelags krysspostvindu med små vindusruter i de øverset rammene er preget av jugend.
Trelags krysspostvindu med små vindusruter i de øverset rammene er preget av jugend.
Glasset ble laget ved at man først blåste glassmassen til en langstrakt sylndestykkene ble derreter fjernet. Etter oppvarming ble sylinderen åpnet på langs og brenett ut på en plan plate av ildfast brent leire.
Fra 1750-tallet lagde norske glassverker vindusglas.
Produksjonen ble forbedret i 1850 slik at det stadig ble mulig å produsere større vindusglass.
Rundt 1900 innførte man trykkluft i stedet for manuell glassblåsing.
Glassmesterne i Ålesund.
M.J.D. Sæther var den første som fikk håndverksborgerskap som glassmester i 1848.
I 1851 kom J.H.Ibenfeldt.
I 1860 årene fulgte L.P.Tronstad, J.Berg, C.Knoph, F.C.Holck, K.Elgenes og O.B.Dahle.
I 1877 N.J.Lange.
Noen år før og etter århundreskiftet drev H.Strøm foretning i faget.
Etter brannen flyttet flere glassmestre hit, blant dem L.Mathiesen og Olaf Ellingsen som slo seg ned for godt.
Glass kan omtales som en smeltemasse av mineraler som avkjøles og stivner så raskt at en krystallisering ikke rekker å finne sted.
Vanlig vindusglass har en kjemisk sammensetning av renset kvartssand (ca.75%), soda og kalk.
Sand størrelse må være fra 0.1 - 0.8 mm.
Denne blandingen smeltes i ovnen ved 1500℃ ca.10 timer.
I 1904 i Norge finnes 7 glassverker men fra 1890-tallet var Drammens glassverk den eneste som laget vindusglass i Norge.
Til å lage fargeløst glass møtte importere jernfrisand fra utland.Drammens glassverkets råstoffenes opphavsland var som følger: kvartssand (Belgia), soda (England), kalk (Danmark).
Belgisk selskapet “Sibelco” ble grunnlagt i 1872, og leverte opprinnelig silikasand fra forekomster i Flandern.Forekomstene hadde tidligere blitt oppdaget ved en tilfeldighet da arbeidere som gravde Liège-Antwerpen-kanalen avdekket store mengder hvit sand, som viste seg å være enestående ren kvartssand.
I dag “Sibelco” er en global gruveselskap som leverer industrimineraler til ulike formål og driver 118 produksjonssteder i 31 land, inkludert fire produksjonsanlegg steder i Norge -
- Åheim, hvor det utvinnes olivin (til bygg-, metallurgi-, filtrerings- og slipeindustrien.Til fremstilling av ildfaste materialer);
- Alta, utvinnes nefelinsyenitt (til glass-, keramikk- og sparkelmarkedet);
- Fossbekk, produserer silika (tilsat i betong);
- Spone, produserer silika (for konstruksjon, sport og fritid, filtrering og slipemiddelindustrien).
Tidligere har det vært “Sibelco” sin anlegg i Raudbergvika i Stranda hvor det fra 1984 ble tatt ut olivin i et stort dagbrudd.
Ålesunds bedriften “Hofseth International”, Norges største eksportør av foredlet laks og ørret har planar om å byggje eit verdens reneste oppdrettsanlegg i dei gamle olivingruvene.
”World Heritage Salmons.”