Ole Olsen Solbjørg hadde drifta på alle hav og blitt en av de djervaste fiskebåtreiarane på kysten.

Ole Solbjørn var eldste sønn fra seks barn familie. Faren døde tidlig. Som 14-åring jobbet i sjøen og da han kom hjem, fikk å vite at mora var død. Søsker var spredt og fra da stod han aleine i verden og måtte klare seg selv. Da han var 16 mønstra på jakta og segla med full sildlast til Riga for å levere. Her fikk unggutten oppleve sitt første pust fra den store verden og likte det!

Ikke dokumentarisk bilde av seilbåt i Riga.

I august 1883, 18 år gamle Ole var på vei til byen Anjer på Java øya. Da de skulle være framme, var det ingen by å se, bare brent pimpstein (vulkansk bergart) overalt hav. De fikk vite at Anjer med hele sin befolkning sank i havet den 27. august. Katastrofen var utløst av utbrudd fra vulkanen Krakatua og en påfølgende flodbølge. Utbruddet var en av de dødeligste og mest ødeleggende vulkanske hendelsene i registrert historie. 36 417 mennesker omkom.

Bilde : Scientific American v.49 1883.

I 1889 24 år gammle Ole Olsen var om bord i den hurtigseglende clipperen "Loch Næss" som var det siste seglskipet i passasjertrafikk til Australia.

Turen fra Glasgow til Melbourne gikk ualminnelig raskt. Men en gang tapte de mot «Cutty Sark» som var i sin tid kjent som det raskeste seilskipet. “Loch Ness” kom to dager senere en “Cutty Sark” til Melbourn. “Cutty Sark” tok rekordrask tur - 72 dager fra England til Australia. 

I Vest Australia Ole Olsen bestemte seg for å prøve gullgraving. Der reiste han ved å gjemme seg under jernbanevogna. Han fant mye gull. Falske rykter om store gullfunn i New Guinea førte Ole dit. Han bærte utstyret opp i fjella med kaldt og rått klima hvor fikk han feber og måtte ned tilbake til kysten og vidare hjem til Norge.

Ikke dokumentarisk bilde av gullgravere.

Ole Olsen Solbjørg kjøpte Andreas Ræstads eiendom i Nedre Strandgate med stort bolighus, brygge og kai. Eiendommen var en av Ålesunds største den gang. Der etablerte han eget skipsrederi. Så i 1898 gifta han seg og snart kom sønnen til verden. Etter 1900 kjøpte Ole tre fiskebåter.

I 1904 startet brannen på Aspøya i Aalesund Preserving Co. trebygning som lå på tomta til dagens Nedre Strandgate 39. Klokka kvart over to ble det slått brannalarm. Brannen spredte seg raskt østover. Da brannvesenet ankom Nedre Strandgate sto Aalesund Preserving Co. i full fyr og nabobygningen i øst var overtent. Også Ola Solbjørg eiendom på Nedre Strandgate 24.

Etter brann Ole solgte klippfisk til Spania og Portugal.

I 1909 fisken blei solgt til gode priser og Ole har bygd “Solbjørggården”, “Solbjørgbua” og har kjøpt tre fiskebåter.

1916 - Ole sin båt lasta med kull og kom bort med mann og mus.

1917 - forliste 7 ishavsskuter I Vestisen under en orkan. 84 mann omkom. Ei av skutene var Ole sin selfanger. Hele mannskap på 12 omkom.

Fra 1922-1938 Ole kjøpte fire fiskebåter - stålbåter.

I 1940 kom okkupasjonen.

75 åring Ole med familie forlate Ålesund med alle sine båter så de ikke kom i tysk tjeneste. God venn, den tyske konsulen Aksel Holm gav viktig informasjon om tyskernes planer.  A.Holm styrer byen i disse ukene etter avtale med okkupasjonsmakt.

Denne operasjonen vekte oppsikt og vart det store eksempel for mange unge.

Et par år senere dro flokkevis vestover med alle slags farkoster og uten kjennskap til hva de ville møte på ferda- patruljebåt, fly, ubåt, hornmine eller ingeting.

Omkring 300 båter deltok i båttrafikken mellom det okkuperte Norge og Storbritannia.

Personer som reiste med båtene ble betegnet som «Englandsfarere».

Motivet for å reise kunne være frykt «for å bli innkalt til soldattjeneste» for tyskerne.

320 av 3629 farere mistet livet i Englandsfarten.

I 1995 ble det avduket et monument over Englandsfarerne på Skateflukaia i Ålesund.

1941 blei Solbjørg båter rekvirert av den norske regjering og sendt til USA og britiske marinen.

Etter krig fikk tilbake alle båter og fortsatte sin virksomhet til det siste.

Ole døde 81 år gammel i 1948.

Sønn Ingolf overtok familierederiet.

Etter 1951 sønnen kjøpte to båter til, med navn "Ole Solbjørn" og "Ålesund-strål".

Kilde :

"Utror : om havets helter og kystens pionerer", Leo Oterhals, 1995, side 178, Odd Berset

"Artikler til byens, folkets og gatedørenes pris og ære : samt museets årsmelding for 1980", Aalesunds museum skrift nr. 12, Harald Grytten, 1981, side 24