Geologisk vandring

                                       "Arkitektur er sivilisasjonens fossiler",

                          sa den tyske 1800-talls arkitekten Gottfried Semper.

Dersom vi tar metafor bokstavelig, er det bygningsmaterialet som gjør det mulig å lese og forstå disse fossilene.

Derfor er stein en viktig, men ofte underkjent del av vår kulturhistorie. En byvandring med blikket festet på fasader kan imidlertid fortelle mye om sammenhengen mellom geologi og arkitektur.  https://geo365.no/naturstein-i-soyler-og-signalbygg/                                                

https://labs.openai.com/

                                                                    Rød hus av mur, 1898.

En reguleringsplan over byen. Romsdals amt nr 27- Kart over Ålesund. Kartverket.no  Utgivet av landmåler, kartograf, karttegner/oppmåler - Nicolai Solner Krum.

Mens resten av Mellom-Europa, inkludert Sverige og Danmark, innførte murtvang, var det her hjemme stor motstand og mange argumenter både mot nye byplaner og bygging i mur.

Den romerske keiseren Nero allerede i år 64 e. Kr. satte i verk byggereguleringer etter den store brannen i Roma.

Det var norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund i 1904 som førte til et epokeskifte med innføring av generell murtvang.

Den 28. april 1904 ble murgrensene fastatt av Ålesund bystyre. Både i vestre (Aspegata) og i østre (Gjerdegata) ende skulle det være ekstra brede gater som skilte murbyen fra trehusbebyggelsen.

De største byene (Kristiania, Bergen og Trondheim) hadde allerede siden 1845 hatt murtvang, men nå ble forbudet mot å bygge trehus i bysentrum gjeldende for hele landet.

Allerede i februar 1904 la regjeringen fram forslag om å innføre murtvanglov i alle norske byer.

"Norske trehusmiljøer og murtvang.", Martin Kristoffersen, https://www.byggogbevar.no/ ;

"Den glemte industrien. Bø Teglverk 1875 -1973." Masteroppgave i Historiedidaktikk - Evy Johanne Vikingstad, https://uis.brage.unit.no/;

"Den eksklusive murbyen." Harald Kjølås, https://www.smp.no/ ;

https://interaktiv.smp.no/bybrann

Aalesunds Museum

Teknikken hadde klare nasjonalromantiske overtoner -

det norske grunnfjellet speiles i bygningene.

                                                                                                                                                                    https://www.ngu.no/

Etter Ålesundsbrannen i 1904 en stor mængde dyktige bygningsfolk strømmede til byen.

Strømmer 55 arkitektar som bidro til planlegging og gjenoppbygging.

Arkitekter fra Bergen, Trondheim og lokale arkitekter og byggmestre.

Og de var blant landets beste, utdannet både i Norge og i utlandet.

Mange var også unge og opptatt av tidens Moderne stil - Art Nouveau - Jugend.

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/jugendbyen-alesund

https://www.vitimusea.no/kunnskap/jugendstilen-i-aalesund

https://www.artemisia.no/arc/nouveau/aalesund/aalesund.html

https://www.nrk.no/kultur/jugendbyen-alesund-1.6930257

"Bilde velvilligst utlånt av Guri Bjørlo, som bevarer det i glass og ramme som arv etter sin mor, Oddrun Bjørlo. Foto:Margrethe Svendsen" - sånn teksten står under bilde på side 153. i Harald Grytten boka "Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Utgitt av Nytt i Ukas Forlag i samarbeid med Aalesund Museum (2004).

Et av uttrykkene for nasjonalromantikken var DRAGESTILEN, som kom mot slutten av 1800-tallet og var særlig hentet fra gammel norsk byggekunst, blant annet stavkirkene.

Den nasjonalromantiske dragestilen var en fornorsket utgave av sveitserstilen.

https://snl.no/nasjonalromantikken

.. beskytte mot vær og vind .. lett vedlikehold .. nasjonal ideologi ..

Ved gjenoppbygningen sto steinindustrien i hele landet klar til å levere norsk naturstein til pryd for bygningene som skulle reise seg.

Steinhoggere med tidligere erfaring fra bygging av jernbaner og jernbanebroer sto klare til innsats, og oppbygningen av Ålesund etter brannen bød på arbeid som startet opp steinindustrien på Eide og andre steder i fylket. Gode tider for flere bedrifter i Ålesunds nærområde på Sunnmøre.

Byggeindustrien i Norge nærmest i brakk etter et av norgeshistoriens største eiendomskrakk i boligmarkedet i 1899. Arbeidsledige fra hele landet strømmet derfor til Ålesund etter bybrannen for å søke arbeid.

Behovet for materialer reddet arbeidsplasser fjern og nær. Takstein ble hentet fra skiferbrudd i Alta, marmor fra Eide på Nordmøre, granitt fra Østfold, teglstein fra Trøndelag og Østlandet, og treverk fra hele landet.

Materialene ble brukt til å reise 600 nye byggverk i ruinene der brannen hadde herjet. Rundt 300 av dem var mursteinsbygg. Og flere var bygget i jugendstil. - "Bybrannen i Ålesund - katastrofen som skapte fremskritt." - https://www.abcnyheter.no/

Hvor kom fra materialer til Ålesund?

Ålesund har i dag den største samanhangande konsentrasjon av jugendstilbygningar i Norge.

https://www.fjordnorway.com/no/attraksjoner/jugendstilbyen-alesund

Giskegata 9 bygges - 1905

www.facebook.com/groups/Gamle bilder fra Ålesund.

Gjenoppbyggingen foregikk i årene rundt unionsoppløsningen.

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814.

                                                  Geologisk vandring kart

Møter opp ved “Fladmarkhuset”, rusler derfra forbi “Solbjørggården” og Ålesunds kirke. Dereter gå langs Kirkegata, passer brua over Ålesundet, vandre gjennom gågata Kongens gate, Tollbudgate og ender opp på Skateflukaia ved Turistinformasjon.

For det gode formål Ålesunds geologer har laget våre egne geologiske navn på noen hus: Marmorkirka, Granittbygningene, Øyegneishuset, Marmorbua, Syenitthuset, Eklogitthuset.

Notater av “Geologisk byvandring i Ålesund” av Inge Brymi og Einar Fivelsdal.

Under geologiforeningens byvandring studerte de bruken av steinmaterialet i Ålesunds bygningene i september 2001.

Inge Bryhni- en norsk geolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Bryhni har skrevet en stor del av fagstoffet innen geologi for "Store norske leksikon".

Einar Fivelsdal - Ålesund Og Omegn Geologiforenings medlem (leder fra 1985-1987,1993);

Notater av “Geologisk byvandring 2023” av Per Jacob Desserud - styreleder i Ålesund Og Omegn Geologiforening.

                                                                    Godt eksempel med oppusett hus.

“Solbjørgbua” på Nedre Strandgate 31A er oppført over tre etasjer i pusset teglstein, med forblending av grovhugget bruddsten - råkopp av lys rød kvartsittrik granittisk gneis i første etasje og kvaderstein på hjorn.

Fotograf - Simonnæs, Enok O. ; FylkesFOTOarkivet

"mur+betong"om arkitektur og byggeteknikk.

Naturstein.

Naturstein har en mengde egenskaper, som har gjort at dette materialet i lange tider og i forskjellige kulturer har vært et dominerende byggemateriale.

Bygningsteknikken har forandret seg gjennom tidene og dermed har det også kommet andre krav til byggematerialene.

"Fladmarkhuset"

Eklogitt er verdens tyngste silikatbergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3.Den tunge og harde steinen er vanlig kun langs kyststrekningen fra Bergen til Møre.

"Ålesund er trolig den eneste by i verden som kan skryte av at de har hus bygd av denne sjeldne bergarten!" - Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum.

Ole Olsen Solbjørg var fiskekjøpmann, gullgraver og en av djervaste fiskebåteiarane på kysten. I 1940 75 åring Ole forlate Ålesund med alle sine båter så de ikke kom i tysk tjeneste. Denne operasjonen vekte oppsikt og vart det store eksempel for mange " Englandsfarere".

                                                                                                                     Les mer

                                                                        Trykk her!

            "Lieds villa"

Villaen har byens best bevarte jugendinteriør.

 Ålesund kirke

             langkirke, steinkirke

     "Marmorkirke"

- Steinen i kirkebygget er unik ved sin spraglete hvit, gul og rød flammede marmor med lag av svart bergart innimellom.

- Fasadene har innslag av rosa, grått og svart i det kvite, og det glitrer i blanke krystaller innimellom.

Og når det skinner sol etter regn har fuktet den, funkler steinen aller mest.

De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.

Ren, lys, hvit marmor dannes ved metarmofose av veldig ren kalkstein;

Grønn farge kommer ofte av serpentin fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisium urenheter. Kobber gir også en grønn farge;

Rosa farge kommer av mangan;

Svart kommer av jernoksid.

Krona på gjenreisingsverket  - Ålesund kirke.

Steinhuggere. Steinen til trappevangene ble levert av N.S. Beer & Co i Fredrikstad. Ukjent fotograf. Kilde: boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik

Det var arkitekt Sverre Knudsen som med sin “Ave Maria” hadde vunnet konkuranse. Ikke mindre enn 63 forslag var kommet inn.

Til jury-beddømmelseskomite ble påkalt -

- Ålesunds bygningssjef Johannes Henrik Nissen (det er registrert 32 kirker i Norge tegnet av H.Nissens arkitektfirma),

- Hagbarth Martin Schytte-Berg, en av de sentrale arkitektene i gjenoppbyggingen (..Svaneapoteket, Devolds villa..)

- grosserer Joachim Rønneberg (“Rønnebergbua” også fikk fasade av samme marmor).

S. Knudsens kirkeutkast hadde vegger med overflate i murpuss. Men det var bygningssjef Nissen som tok opp spørsmålet om å kle kirken med råkopp.

Hans Reusch i Norges geologiske undersøkelse i Kristiania ble rådført om valg av stein.

- Henrik Nissen undersøkte stein fra Storhaug på Johan Daaes eiendom på Solnør;

- Erik Bolsø fra Molde har sendt gneis. Han hadde levert råkopp til andre hus i Ålesund (“Lars Bakke gården”, “Badet”);

- arkitekt John Roald hadde sendt inn marmor fra Blindheim (han har tegnet “Walderhaug bager hus” med marmor fra Blindheim);

- steinhugger, steinarbeider ved jernbanen og Eide steinindustri grunnlegger Ivar Rasmussen Eide hadde sendt inn marmor prøver.

"Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, side 154

Ålesund kirke er blant de første byggene som er bygd av stein fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre. Fra samme sted kom for øvrig steinen til “Rønnebergbua”, “Håndverkeren”, “Byens smaleste hus” og “Fladmarkhuset”.

Det brytes kalkstein og marmor i store mengder der, i et eldre brudd ved sjøen. Steinen ble brutt i 3m avlange blokker og fraktet til Ålesund sjøvegen med lektere. Ved kirka ble blokkene kløyvd i mindre enheter. Ca. 2000 kvm skulle dekkes på kirkefasadene. Råkoppen med gjennomsnittlige tykkelse 30 cm.

Bilde fra boka "Ålesund kirke" Kjell Skorgevik, eier Ålesunds kommune

Da de bygde kirka med marmor, fulgte de opp en gammel tradisjon: Allerede på 1100-tallet bygde man kirker i marmor her i fylket (Giske, Åheim, Herøy, Tingvoll, Ulstein) og de murte inn marmorblokker også i de andre steinkirkene (Borgund, Veøy). Vi kan undres over hvor de gamle bruddene lå og hvor de brente kalk til mørtelen for omkring 900 år siden!

Nesten 90 % av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem.

Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.

tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen

“Murgården” - “Håndverkeren”

           "Marmorgården”

Adresse : Kirkegata 19

Byggeår : 1905

Arkitekt : Carl Michalsen og Alfred Dahl

Stilart : jugendstil

Bergart : gråspettet groven marmor fra Eide

Første eier : Jens H. Stenvaag, Henrik Leganger Frisak

Bygd for handelsagent Jens H. Stenvaag og sorenskriver Henrik L. Frisak (i mange år var han medlem av bystyre og formannskap og var bl. a. ordfører i brannåret 1904).

I 1910 flyttet Ålesund frimurerbroderforeningen imidlertid til leide lokaler i “Murgården” hvor den holdt til helt til 1924, da nåværende logebygning i Giskegata 12 stod ferdig.

I 1919 bygninga ble overtatt av Ålesunds Håndverker- og Industriforening.På 70-tallet holdt til i overetasjen byens første og kanskje beste diskotek.

Den første murmester i Ålesund, Johan Fredrik Hansen som flyttet hit fra Bergen i 1849, bygget de første murhus i byen! - den kjente “Murgården” i Kirkegata 19 - med forsamlingssal i huset.

“Heggengården”

Adresse: Kirkegata 15

Byggeår: 1905

Arkitekt: Hagbarth Martin Schytte-Berg

Bergart: sokkel av grovhugget rød gneisgranitt. NB knutemotiv

Første eier: Monrad Bernhard Heggen

Stilart: en ren Ålesund-jugend

Denne gården ble oppført for agent og kjøpmann Monrad Bernhard Heggen.

Heggen hadde fra 1893 ”bicycleforretning” i Ålesund.

Han drev fra begynnelsen import av merket ”Raleigh”.

“Raleigh” er et av de eldste sykkelselskapene i verden.

I 1913 var det det største sykkelprodusenten i verden.

Sykkelhandler og gårdeier Monrad bodde her med sine foreldre og søsken.

I den andre leiligheten bodde advokat Trygve Klausen og familie.

Trygve Klausen var medstifter av King’s Bay kullkompani, og dermed også med på grunnleggelsen av Ny-Ålesund, Svalbard.

Peter S. Brandal, Michael Knutsen, Trygve Jervel og Trygve Klausen stifta selskapet Kings Bay Kul Comp. AS

Arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg var utdannet i Trondhjem, i Hannover og i Berlin han studerte kirkearkitektur.

En av de første arkitektene som tilførte norsk bygningskunst nye ideer omkring 1900.

Han utformet noen av byens fremste jugendstilbygninger.

Svaneapoteket er den messt kjente blant Ålesunds jugendbygninger.

Frem til 1907 Schytte-Berg utførte blant annet også Apotekergaten 6, Tollbodgaten 8-10 “Lars Bakkes gård”, Eidsvik Skipshandel og “Enkefru Devolds villa” - en av norges mest kjente privathus i jugendstil. Noen av bygningene er utført i pusset tegl, andre i råkopp.

I 1928 utførte han det nye post- og telegrafhuset i Ålesund, en stor hjørnebygning i enkel nordisk nybarokk.

“Aarflothjørnet”- ”Aarflothuset”

Granittbygningene på Apotekertorget - Apotekergården

“Svaneapoteket” og “Norges Bank” fasadene er forblendet med fin- og grovhuggen råkopp.

“Svaneapoteket” - ”Jugenstilsenteret” “Holtehjørnet”

“Svaneapoteket” ble reist for Jørgen Anton Johnsen Øwre apotekeren selv, som lokaler for apotekutslaget, og med bolig for apoteker Øwre og familien og den delen som fikk adresse til Kirkegaten 1 ble bygget for utleie av boliger og forretningslokaler. Gården var fra begynnelsen todelt.

                     Det var et av de første privathusa i Norge med granittforblending.

Håndhogd, prikkhogd (finhogd) granitt.

Bygningen regnes blant hovedverkene innen den norske jugendstilen, et av de fremste eksemplene på jugendstil i Norge.

Bygningen var det første jugendstilhuset som ble fredet i Ålesund i 1985 og inneholder i dag Ålesunds best bevarte jugendstilinteriører.

Jugendstilsenteret er Møre og Romsdal Fylkes «Tusenårssted».

Svaneapoteket startet opp i 1818, lenge før byen får status, men “Svaneapotekets” gamle gård gikk tapt ved bybrannen i 1904.

I 1819 Aalesunds apotek omdøpt til “Svaneapoteket”.

Ny gården ble oppført i 1907 og var i apotekdrift helt frem til 1980, før det ble kjøpt av Aalesunds Sparebank.

I 2001 tar “Jugendstilsenteret” over og det opprettes et spesialmuseum og nasjonalt kompetansesenter for jugendstilen. Offisielt åpnet av dronning Sonja I 2003.

I 2004–2005 ble det bygget en ny bygning under bakken, slik at Jugendstilsenteret ble knyttet sammen med “Kunstmuseet KUBE som er lokalisert i det tidligere Norges Bank-bygget i Ålesund.

tegnet for Sunnmørsposten av Henning Meyer Johansen

“Norges Bank” - “Kunstmuseet KUBE”

Adresse: Nedre Strandgate 2

Byggeår: 1905-1906

Arkitekt: Kristen Rivertz og Heinrich Jürgensen

Bergart: Hvalegranitt

Første eier: Norges Bank

Stilart: er en enkel, barokkpreget klassisisme eller minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg.

Nest etter Iddefjordsområdet var Hvaler det viktigste stenindustridistriktet i både Østfold og Norge.

Hvaler er en øykommune i Østfold fylke på Østlandet.

I 1905 var det 9 firmaer som tok ut stein i bygda. N.S.Beer & Co var det største. Beer begynte sin virksomhet på Sand, på Spjærøy i 1895. Et sted som etter hvert utviklet seg til å bli en sentrum for mye av steinproduksjonen på øyene.

Den første tiden leverte firmaet kanstein, men etter hvert også finstein og buestein som ble eksportert til England, Danmark, Holland, Belgia, Sør-Amerika, Ålesund, Kristiania og Trondheim.

"..Fra området på Sand ble det tatt ut granitt til Spjærøy kirke og flere Norges Bank-bygg, blant annet i Fredrikstad og Ålesund og til Tollboden i Fredrikstad.." - Fredriksstad Blad.no, artikel "Et mulig hotell på Sand, avgjort også et spørsmål om følelser.", av Paul Henriksen, 08.04.2021

Om hvalegranitten skriver NGU i 1916 (no.76) - graniterne på Hvalen er gjennomgående mer grovkrystalinske en ellers i distriktet. Granitten har spesielt høy trykkfasthet. Helt opp til 2,6 tonn var den blitt målt til. (Iddefjordgranitten tålte 1,9 tonn pr cm2.)
Andre lande har lavere trykkfasthet på granittstein enn vi har i Norge. "Hvaler er best," sa "Borregaard"- et norsk industrikonsern.

Grovkrystallinske graniter på Hvaler har rødlig farge og består av mørkt grå kvarts av størrelse 2-7mm og gråaktig eller gulgrå feldspat fra 5-18mm. NGU Nr.76, "Norsk granit" av John Oxaal, 1916

"Havet var leveveien." Hvaler Bygdebok 1800-1940, Inger Jensen,1993

"Sten.En historie om stenhoggingen på Hvaler." av Ulf Hjardar, 2005

"Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004

Malvin Dalhus som vet mest om steinen som ble benyttet i Ålesund.

“Muldalsgården” - “Øyegneishuset”

Vaaningshus (bolighus) for Nikoline Muldal. Her har vært bank og kaffistova (fra 1928, i 1951 ombygging).

Her er det bygget med vakre kvaderstein av en grovkornet øyegneis fra Tafjord. Gesims, grunstein og ny stein ved vinduene er av syenitt fra Groruddalen. Sammen med øyegneisen finner vi brukt en lysere og mer finkornet gneistype som opptrer sammen med øyegneisen i Tafjord. "Øynene" er utklemte feltspatkrystaller, nesten så store som egg.

Steinene var tatt ved Lyngneset ved Onilsavannet i Tafjord. Ved å forstørre opp kartet kan det faktisk se ut som noen har tatt ut stein her.

"Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004

Jonas Peson-maleriet kan vi gjenkjenne fra interiøret i Kaffestoven. Det er nå å finne på Møre folkehøgskul. Billedkunstner har født i Finland. Studerte i Helsinki og foretok studiereiser til Moskva og St. Petersburg. Har bodd i Danmark. Flyttet til Norge og fikk norsk statsborgerskap. Etter å ha bodd en stund i Molde flyttet han til Ålesund, der han drev kunstnerskole. Har utsmykket kirker, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko.

Kaffistova med Peson-dekorasjonane. (Digitalt museum)

Bildet «Strand med fiskehjell» (1928) hang på Kaffestoven men ble tatt ned og flyttet til Møre folkehøgskole i Ørsta da Kaffestoven ble avviklet sist på 1970-tallet.

Kulturmennesket Ivar Grøvik skrev : «En av de første større dekorative oppgavene hans var prydinga av Kaffestoven, Ålesund da hun ble flyttet til Lorkenesgt. 3 (Muldalsgården) i 1928 . Merkelig nok skulle Jonas Peson også avslutte denne siden av kunstnergjerninga si i samme huset i 1951/52» (ombygging).

“Larsenhuset”

Praktvillaen ble beskrevet som «juvelen» i jugendbyen Ålesund.                                    Jugendstilvillaen «Korsen».

                        Rønneberghaugen med Patrisiervilla.

Adresse : Rasmus Rønnebergs gate 5

Byggeår: 1907

Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst

Bergart: gneis, granitt

Første eier: grosserer Joachim Holmboe Rønneberg

Stilart: elementer fra flere stilarter, fremsto som sanne Jugendarkitektur

Foto : Arkiv AFTENPOSTEN

Bygdt for grosseren Joachim Holmboe Rønneberg (ordfører i Ålesund i 1896) tre etasjers frittliggende villa (for byggherren og hans familie). Byens største privatbolig.

Riksantikvaren fremhevet i sin uttalelse "Arkitektonisk og interiørmessig må den sies å være den mest representative private bygning i Ålesund fra perioden." - "Trebyer i Norden.", Verneinstinkten våkner. av Bjørn Bjørnseth, 1974

"Proprietærene - Rønnebergs saga." Ole M. Ellefsen. Bildet er utlånt av Christofer Rønneberg sin sønn, Gunnar.

Rett rundt Ålesunds 125 årsjubileum 13. april 1973 ble villaen revet og Rønneberghaugen sprengt bort for å gi plass til nytt rådhus i ti etasjer.

Rivningsplanen førte til store protester, og demonstranter okkuperte villaen 22.-27. mars 1973 for å forsøke å forhindre rivningen.

Foto : Jens Viset

"Museet i byen." Aalesunds Museums skrift nr 28, 2003

Bygningen var trygt forankret i en sokkeletasje.

Sokkelen ble muret av naturstein hentet fra tomten.

Fra sokkelen reiste det seg konstruksjon av murte bærende vegger, slik sedvanen var i Ålesund. Konstruksjonen besto av en indre hulmur som er forblendet med håndhugget naturstein levert fra Bolsø Steinhuggeri på Nordmøre. - "En analyse av utvalgte bygninger oppført av Chr. og Hans Backer Fürst i Ålesund, i lys av arkitektur som prosjekt og konsept."
- Tom Audun Rossland Knutsens masteroppgave i kunsthistorie. Veileder: Espen Johnsen, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. 2008. Digitale utgivelser ved Universitetet i Oslo.

Foto: Egil Røssaak

Det var en rekke forslag på hva steinen kunne brukes til, men steinen viste seg dessverre å være ubrukelig. Alt ble kjørt til Gangstøvika avfallsplassen og lagret der, sier tidligere ordfører Gustav Mjaaland Flisnes.

                                                               Sandvik gneis og Bolsøya gneis

Bergarten på Bolsøya består av en krystalinsk gneis som ligger med stor regelmessighet og som derfor siden ca. 1900 har vært brudt til bygnings- og gatestein og det er levert betydelige mengder til bla Trondheim, Aalesund og Molde.

Gneisen som går under navnet Bolsøy gneis går kun i diverse gråtoner. Den rødbrungrå varianten som også kommer fra Bolsøya kalles Sandvik gneis. Når navnet Bolsøy gneis brukes, er det med andre ord den i gråtoner. Fikk denne infoen fra en av de gamle driverne av bruddet. Yngve Kirkeby, https://geogleblog.com

Gneis er metamorf bergart, den er omdannet fra en eller andre bergarter, etter å ha vært utsatt for trykk og varme. Gneis inneholder samme mineraler som de bergarter den er dannet av.

Gneisgranitt er en blandings bergart, som har oppstått når omdanningen fra granitt til gneis ikke er fullstendig, men i grense mellom metamorf og magmatisk bergart.

Den Bolsøysteinen stammer fra Bolsøy Steinbrudd og er en gneisgranitt som utmerker seg med en serdeles sikker og regelmessig "gang" og ved vakker farge og struktur. - "Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie." - Jørgen Olafsen-Holm, 1948

Ved Molde (Bolsøya) ble en strukket og forgneiset lokal granitt (gneisgranitt). - Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Kunnskapsunivers-geologi. www.nhm.uio.no

P.S. Kanskje det er grunnen til at mange forveksler bygningens bergart navn. I steden for gneis sier de granitt.

"En gang byens flotteste hus." av Robert Søvik, side 30,

"Fotefar (Fredrikstad)." 2001 Vol. 23 Nr. 3/4, ISSN 0800-7020

For en nærmere titt på steinen. 

En liten film snitt fra 11 minutter lange amatørfilmers Henning West dokumentaren om sprenginga av Rønneberghaugen og bygginga av rådhuset.  Se: "Ålesundsk film-perle fram i lyset."  www.smp.no/kultur

      VEST SIDE. FOTO: KNUT ENSTAD

                                                   NORD SIDE. 

Ei samling av viktige aktører i arbeidet med bygginga av Rønnebergvillaen.

               "Fugl Føniks. Ålesund opp av asken." Harald Grytten, 2004

        SYD SIDE.

FOTO: KNUT ENSTAD

Rådhus

I 2012 den gamle fasaden er borte og erstattet av glass, aluminium og kinesisk lys granitt type Rica White. Granitten er ikke limt på, men mekanisk festet.

Foto : Roger Engvik

“Aalesunds Creditbank” - ”Apotek Nordstjernen” - “Syenitthuset”

Huset i Korsegata 8 er reist i vakker lyserød syenitt fra Oslo-området, samme bergarten som er brukt i palisader foran Slottet og Stortingsbygningen, løvene foran Stortinget og som bygningsstein mange andre steder. Løvene foran Stortinget er laget av Grorudsyenitt. Også her i Ålesund har vi en syenittløve!

En reparasjon, forandring har vært ved hoveddøra med Drammensgranitt.

- Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator vedNaturhistorisk museum

Det er vel stykke av inngangspartiet. Disse biter ble funnet da anla parken ved statuen "Måker i flukt".

Dypbergartstypen syenitt er dannet på samme måte som granitt, som den også ligner svært på, men dersom vi ser nøyere etter, vil vi finne at den mangler kvarts og derfor ikke er granitt i formell geologisk forstand. I granitt skal innholdet av kvarts være minst 20%. Ellers inneholder alle disse steinsortene også feltspat og glimmer. Det finnes mange varianter i farge og struktur. Grorudgranitt er navnet som ble brukt i byggfaget før i tiden.

Best kjent er den rosa Grorud-syenitten (også kalt Nordmarkitt) som er benyttet i så mange av våre bygninger fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det finnes mange gamle steinbrudd i Nordmarka. I dag er det ett steinbrudd i drift.

Polert plate av Drammensgranitt. 

Drammensgranitten er en rødbrun granitt og forholdsvis grovkornet og kvartsrik.

Historisk sett har Drammensgranitten vært en av de viktigste natursteinsprovinser i landet (John Oxaal, statsgeolog, 1916), mens produksjonen i dag er ganske beskjeden.

Broren, Hans Backer Fürst, har i hvert fall laget denne fabelaktige tegningen som Aalesund Museum har tatt vare på i 100 år.

“Posthusgården” - “Sundegården”

Adresse: Korsegata 9

Byggeår: 1906

Arkitekt: Christian Fürst og Hans Backer Fürst; Christian Skagen

Bergart: rød Groruddalen syenitt

Første eier: Joachim Holmboe Rønneberg og Carl Esaias Rønneberg

Stilart: kraftfull jugendstil

Postkontor fra 1907 inntil ett nytt ble bygd på Sydsiden i 1929.

I 1972 Oskar Dale ble styremann for “Moa Varehus” butikksenter. Dale leide 50% av arealet.

I 1979 år ble sprengt vekk huset for å gi plass til rådhus og “Kremmergården”.

Dale fikk erstatning på 2 mill. kr fra kommune og flyttet butikk til Kongensgata 18, pluss åpnet “Dales Ambassadør” i “Kremmergården”.

I dag består “Dale Consept Store” av 4 butikker (www.dalegruppen.no). 

etter brann i 1970

“Rønnebergbua” - ”Marmorbua”

Forretningslokale er bygd av teglstein forblendet med den vakre hvit marmorblokker fra Visnes, Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre, men inngangspartiet har nye spennende i tillegg: søyler av spraglete og farget marmor og trapper i en grovkornet gabbro fra Tueneset (svart pyroksen, lys plagiklas(feltspat)).

En av de fremste monumentalbygninger i byen. Reist som fiskebu, butikk og kontorbygning for firma Carl E.Rønneberg & sønner. I dag det er eldste firma i byen med historie tilbake til 1812.

trapper i en grovkornet gabbro fra Tueneset

Foto: Morten Krogstad

”Banken”

Adresse: St.Olavsplas 1

Byggeår: 1906

Arkitekt: Christian Fürst

Bergart: sort gneis. Hvorfra? - Hovset i Vatne? Ørsta?

Første eier: frøken Elise Storm Erichsen (fødd 1854)

Stilart: barokkpreget jugendstil

Adresse: St.Olavsplas 1 tilbygg

Byggeår: 1979

Arkitekt: Mathias Aasen

Bergart: sør-svensk gabbro

Første eier: Ålesund Sparebank

Stilart: ...

Bygningen fikk et stort tilbygg mot syd i 1979, utført i tilpassede materialer og formspråk, dog med mørkere stein. Først planlagte å sende blåkvit marmor fra Ørstavika men klarte ikke å få nok stein til nubygget som Ålesund Sparebank førte opp. En nokså lik sten fra Sverige ble løsningen. I 1995 ble bygningen fullstendig ombygget innvendig, og dessuten gitt ny bakfasade mot Grimmergaten, ved arkitekt Odd Slyngstad.

“Smale huset”

Huset er mest kjent som «Ålesunds smaleste hus», og er ifølge eksperter på området «Norges smaleste bygård», bare 2,94 m bred utvendig og ca 15 kvm utstillingsrom i 1. etasje.

Fredet av Riksantikvaren i 1997. Bygningen delar trapperom med Kongens gate 12.

I 2008 Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa ble for første gang tildelt et jugendstilhus i Ålesund.

Kongensgate 10B og 12 tildeles Olavsrosa for svært gode eksempler på bygninger som er typiske for jugendstilen og tilbakeført til sin opprinnelige form og uttrykk gjennom rehabilitering.

Opprinnelig her var blikkenslagverksted på 1. etg. til Martin Larsen.

Etter på der var butikk med ingang fra huset Nr. 12.

Blikkenslager Martin Larsen skulle bygge opp igjen familiens hus og verksted etter Ålesundbrannen i 1904. Blant sjøfolk hadde han blitt kjent for en kobberlanterne, som han også hadde patent på, og som han fikk bronse medalje for på den store verdensutstillinga i Paris år 1900. Han var også en erfaren tak- tekker.

På 60-tallet starta Larsen som ventilasjonsentreprenør. Nå heter firmaet “VVS Teknikk Møre”. Som en av få bedrifter har de både rør-, ventilasjon- og automasjonsavdeling.

Som en kuriositet: Firmaet har installert ventilasjon også i byens smaleste bygård som oldefaren i sin tid fikk bygd.

“Hoffmansgården”

Adresse: Kongens gate 11

Byggeår: 1905

Arkitekt: Jens Zetlitz Monrad Kielland

Bergart: Groruddalen syenitt, Drammensgranitt under vinduene

Første eier: Hans Pedersen Mittet

Stilart: monumentalt anlagt jugendstil, preget av nybarokk

For eiendomsselskabet “Hoffmansgaarden” ved Hans Pedersen Mittet.

H.P.Mittet var disponent og eier i “Spilkevigs not- og snørefabrik”, som hadde utsalg i gården.

I 1906 her etablerte Ole Hagbart Jacobsen fra Kristiania sin konfeksjonsfabrikk, en virksomhet Jacobsen selv omtalte som "landets første spesialfabrikk i finere herrekonfeksjon" allerede i 1893. Fabrikkens navn var Adonis a/s, og på sitt største hadde den omkring 100 ansatte.

“Mjelvahuset”

“Hoffgården” - “Nessethuse”

For grosserer fiskehandler Henrik Hoff en av byens store klippfiskeksportører. I nyere tid ble det kalt for “Nessethuset”, etter Radio og TV forhandler Alfred Nesset, som også drev elektrofirma. Firmaet eksisterer vel idag som skipselektro.

Gneis på fasade mot Brosundet på migmatittisk gneis i Gjerdegata 4.

Adresse: Gjerdegata 4

Byggeår: 1907

Arkitekt: 

Bergart: gneis

Første eier: 

Stilart: jugendstil

Eklogitt rundt døra, vinduer også gesims på arken.

I fasaden finner vi her en mørk bergart.

Ser vi nøyere etter, vil vi finne at den er sammensatt av et rødt og et grønnlig eller svart mineral.

Her dreier det seg om bergarten eklogitt - ikke den peneste av arten, riktignok -, men den er sjelden ellers i verden.

Eklogitt, fins over store deler av Nordvestlandet, men Ålesund er trolig den eneste by i verden som kan skryte av at de har et hus bygd av denne sjeldne bergarten!

- Inge Bryhni- en norskgeolog og førstekonservator ved Naturhistorisk museum

Eklogitt er verdens tyngste silikatbergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3.Den tunge og harde steinen er vanlig kun langs kyststrekningen fra Bergen til Møre.

Granater som har sterke, vakre farger og høy glans kan slipes og benyttes som smykkestener. Mineralet forkommer ofte i metamorfe bergarter som eklogitt.

Omfacitt, grønt pyroksenmineral som sammen med dyp rød mineral, granat utgjør en hovedbestanddel av bergarten eklogitt.

Fire kongar er krona med denne krona.

Kronen er laget av 20 karat gull og pyntet med mange perler og edelsteiner. Her finnes både ametyst, granat, opal, peridot, krysopras, topas, turmalin, safir og smaragd. Den store edelstenen foran er en grønn turmalin.

                                                                  Kleberstein.

I middelalderen ble kleberstein brukt til bygnings- og ornamentstein, noe Nidarosdomen er et godt eksempel på.

Senere ble det mye spredt produksjon til ovner, peiser og røykrør rundt om i landet.

I dag brytes og bearbeides kleberstein kun på Otta.

Kleberstein er en myk metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet talk (40—50 %), magnesitt (40-50%) og kloritt (5-8%).

Talk er lys hvit. Det mineral er dannet ved forvitring og transformasjon av andre magnesiumsilikat mineraler (pyroksener, amfiboler, olivin, etc.)

“Nordigård” - “Lars Bakkes gård”

Adresse: Tollbugata 10

Byggeår: 1907

Arkitekt: Hagbarth Martin Schytte-Berg

Bergart: Bolsøy granittisk gneis

Første eier: grosserer Lars Bakke

Stilart: Jugenstil

Haugianaren Lars Bakke (1780-1852) fra Rimehaugen i Ål kjøpte i 1821 borgarsetet Tyskholmen i Borgundfjorden av Hans Andreas Widerøe, der han handla til han døde. Enka handla så 1852-63. Lars hadde 11 barn.

Sonen Lars Andreas (1823-81) tok borgarskap i Ålesund i 1851 og flytta to store våningshus og sjøbuer til byen, til “Nordigård”, til dagens hjørne mellom Tollbugata og Kongens gate.

Lars Andreas (1856-?) førte opp denne flotte og digre bygården etter brannen i 1904.

“Walderhaug bager hus”

I 1892 kjøpte John Walderhaug «Søpakhus med indredet Beboelsesbekvemmelighed og Bageri» beliggende på Skandsen i Ålesund.

Den 26. januar 1893 registrerte Bakermester John Walderhaug sin bedrift i Firmaregisteret.

Dette huset brente under bybrannen i 1904.

To år seinere sto ny gård klar i jugendstil, og da keiser Wilhelm II besøkte byen dette året, bemerka han etter sigende hvor flott det var.

Bakermester John Walderhaug bygde huset i 1907, og det ble tegnet av arkitekt John Roald som var en slektning av Walderhaug.

Hans sønn Martin Walderhaug overtok forretningen i 1940.

Det flotte jugendhuset ble bombet og totalskadd ved flybombeangrep i 17.03.1945. Truffet av fosforgranater.

Etter dette, selv om gården hadde store skader, fikk de lagt tak på 1. etasje, og bakeriet hadde drift i ti år, før den nye gården, den som står i dag, var ferdig i 1955.

Martin sønnen, Kåre Walderhaug overtok forretningen i 1976.

Der dagens driver er fjerde generasjon - daglig leder Marianne Walderhaug.

“Martin Walderhaug eftf. AS” familiedrevet bakeri og konditori er den siste bakeren i sentrum.

Misjonshotellet var i drift så lenge jugendstilhuset eksisterte. John Walderhaug var en aktiv mann i kristenlivet i Ålesund bl.a. som mangeårig formann i Ynglingeforeningen (KFUM)

Kåre Walderhaug har i sin forvaring et bilde av Tollbudgata 6 og på baksida står det skrevet noen ord om steinen på den smukke bygningen: Den skulle ha kommet fra Emblem.

Grannehuset, Tollbugata 6, 8, 10 har vært bombet og ødelagt under andre verdenskrig i 17.03.1945 da allierte setter inn det kraftigste flyangrep mot tyske. Formasjonen av fly tok fra Skottland. 46 fly utstyrt med maskinkanoner og raketter gikk til angrep på seks skip i tysk tjeneste.

Havna : Ålesund havn gjennom 175 år : 1828-2003, I.G.Braaten, O.M.Ellefsen, K. Maaseide, 2003, side 97

Lars Bakkes gård var truffet av fosforgranater.

Tollbugata 6 og 8 totalt ødelagt.

Tollbugata 10 ble skadet.  Bygningen ble renovert etter bombingen under krigen. Kun sokkelen er bevart i sin opprinnelige form.

“Løvoldgården” - “Aarskoghuset”

Oppført for isenkramgrosserer (jernvarer kjøpmann) B.A.Løvold fra Norddal. Løvold magasin var i en kort tid kalt for Løvoldgaarden. K. P. Aarskog tok over og det vi kaller det fortsatte for Aarskoghuset.

Ved folketellingen anno 1910 hadde gården 28 beboere fordelt på fem leiligheter, og her bodde grosserer Løvold med familie.

Før bybrannen var det ikke Løvoldgården, men derimot Friis-gården.

Hans Wingaard Friis - norsk forretningsmann som bygde opp sin karriere i fiskeribransjen.

I årene 1895-97 var Løvold gullgraver i Klondyke, i USA .

Ung Bernt Arnesen reiste til Alaska for å prøve lykkes som gullgraver.

Kona hans, Maren, var med, og hun ble gravid mens de var der.

Det sies at hun var den første hvite kvinne som fødte i indre Alaska, i Forty-Mile, ved elva Yukon.

Temperaturen var veldig lav, og gullgraverne levde et hardt liv. Etter 3 års hardt jobb Løvold hadde tjent 60.000 dollar, solgte han det han eide i Alaska og reiste hjem til Norge for å nyte fruktene av sitt arbeid. 60 000 dollar i 1895 tilsvarer rundt 22 million kroner i dag.

Det første han gjorde med sin formue var å leie en lokalbåt og reise rundt til sine fem brødre og betale ut gårdene deres. Så slo han seg ned i Ålesund hvor han bygde stort hus og begynte med isenkramforretning.

I 1901 starta sammen med Michael Knutsen (følg med videre) fiskebåtrederi på Skjærva. Tok fire fiskedampebåter og i 1903 gikk Løvold ut av firmaet og Knutsen ble eneeier.

Forty Mile er best kjent som den eldste byen i Canadas Yukon.

Det ble etablert i 1886 av lykkejegere på jakt etter gull etter at gull ble oppdaget på Fortymile River. By som førte til serier av gullfeber som ville lokke tusenvis i håp om å «slå den rik».

City of Dawson og den nærliggende byen Forty Mile er fremtredende i romanene og novellene til den amerikanske forfatteren Jack London (følg med videre), inkludert “The Call of the Wild”.

London bodde to år i Dawson-området.

Library of Congress Geography and Map Division Washington, D.C. 20540-4650 dcu

Etter noen år i Ålesund dro Løvold til Afrika og begynte med strutsefarm der.

Etter det bar det tilbake til Norge igjen.

Nå hadde han begynt å tenke på at det måtte være en gullmorene fra Alaska over til Finnmark.

Han reiste med hurtigruta til Finnmark for å undersøke dette.

Planene han ble imidlertid forandret, for da hurtigruta forlot Tromsø og han sto ved rekka og så over til Kroken, fikk han se sandfeltene der.

Han visste at under Ålesundbrannen tjente de som hadde sand seg rike.

Kort tid etter flytta han hit sammen med familien, og i 1916 starta han med sementvarefabrikk.

Mot slutten av 70-tallet gikk bedriften konkurs.

Det som ødela var pukkverket. Så lenge pukkverket lå langt fra bebyggelsen, var det ingen som ble forstyrret.

Da kommunen begynte å selge tomter til boligbebyggelse, ble det umulig for folk å bo nær innpå pukkverket. Det var sprenging og bråk fra steinknuseriet.

Løvold fikk heller ikke anledning til å selge tomter fritt av sin eiendom på sørsida av Krokelva. Dette kjøpte kommunen for en billig penge til bruk som friareal.

Dermed ble det for lite penger, og bedriften gikk konkurs.

I dag i Tromsø i bydel Kroken finnes Bernt Arnesen Løvolds veg.

“Fra gull via kull til null!”

Michael Knutsen også kalt “Skjervakongen” fra Vigra utvandret so 19-åringen til USA, Klondike.

Eit snørass på Chilkootpasset hadde tok livet av 63 gullgravar.

..nok ein gong hadde dei hatt Vårherre med seg - dei ville kanskje ha kome midt oppi raset om ikkje Mikal hadde vorte sjuk...

I 1897 han var sulten, mager og blakk, han hadde vært døden nær av skjørbuk. Til å overleve spiste han surgress og ekornkjøtt. Der fantes ingen gull ved Eldoradoelven. Men en natt Michael hadde drøm at han må hakke i NV hjørn. Knutsen tuslet inn i mørkhet og .... fant gull, fant gullåret en av rikeste som ble avdekket under Gullrushet! og så akkurat var kameraten på vei for å selge graveplass.
Aldri har noen kjørt hundeslede med mer på spill eller villere i blikket. Knutsen skrenset inn i Dawsons gater, oppdaget kameraten som var i smtale med en annen mann. Han stupte forbi ham i en snøfonn og rupte "Har du solgt?” å dra frem gulesteinene fra bukse. Vennen ristet på hodet og slå de armene rundt hverandre to skitne, gråtende karer og danset i gaten..
Etter to år uflaks all flaks plutselig kom på en gang.

Michael fant store mengder gull i Klondike - og ble kalt for "The Klondike King".

Michael fant gull i Klondike og kom etter to år tilbake til Ålesund i 1898.

Her han startet sin skipsreder virksomhet - Vestlands største skipsflåte.

Han var også bystyrerepresentant.

Under første verdenskrig Peter S. Brandal, Michael Knutsen, Trygve Jervel (følg med videre) og Trygve Klausen stifta selskapet Kings Bay Kul Company AS i Brandal. Gruvedrift i Ny-Ålesund på Svalbard.

I 1925 bodde Roald Amundsen en måned i Knutsens direktørbolig i Ny-Ålesund før starte forsøk å fly over Nordpolen.

Frå styresmakten kom det opprop om at det var om å gjøre å produsere kull for livet, og det vært produsert i massevis.

Alle var takksame for at han lukkast, både fiskeflåten, Ålesund by og landet ellers.

Men synkende kullpriser etter krigen førte til konkurs på 1930-tallet.

Knutsen tapte hele formuen, inkludert familiens villa på Skjervgata 34.

I 1945 ble kulldriften startet igjen i statlig regi, men den store gruveulykken i 1962 medførte at gruvedriften ble nedlagt. Den var verste gruveulykken i Norges historie. 21 personer omkom.

..Peter S. Brandal, Trygve Klausen, Michael Knutsen og Trygve Jervell stiftet Kings Bay Kull Company..

Trygve Jervell var innehaver av det store tranfirma Jervell & Co A/S Ltd. som nok var Norges største trankokeri på den tid.

Villaen, som er et tømmerhus ble oppført på Jervellhaugen i 1910 etter å ha blitt fraktet til byen på Trygve Jervells fiskebåter og er tegnet av den anerkjente arkitekten Christian Thams.

"Mysteriet om huset på haugen." Smp.no

Jervellhuset er bygd i sveitser- og dragestil. Ei godt eksempel på dragestil med preg av jugendstil. Du kan sjå jugendstilen i dei varierande vindauga, tendensen til asymmetri, dei boga gavlane og dei geometriske dekorasjonane i midtgavlen. - https://jervellgjestehus.no/                                                                

Thams arbeid var Hotell Union Øye og Hotell Union Geiranger også.

Den grenseløse foretningsmannen. Christian ble regnet som den rikeste mannen nord for Dovre.

Christian Thams en av de første ferdighusprodusentene i Norge..

Han ble valgt til arkitekt for den norske avdelingen av Verdensutstillingen i Paris i 1889, og fikk utstillingens eneste gullmedalje for trearkitektur.

Gustave Eiffel, mannen bak Eiffeltårnet, kjøpte villaen som kontorbygg etter utstillingen.

På Christians initiativ ble en ny gruveindustri skapt på Løkken Verk (kobber) og landets første elektriske jernbane anlagt.

Han ledet også trelastbruk i Norge og Sverige og handels- og gruveselskaper i Afrika.

På gulljakt i Etiopia - på slutten av 20-tallet ledet Christian flere selskaper som hadde som formål å lete etter verdifulle mineraler i Etiopia.

I 1906 kom Keiser Wilhelm til Ålesund.

Keisaren køyrde rundt nye byen og ved siden si hadde han den tyske konsulen.

Da keiser trille gjennom Kongensgata og fekk han auga på det nye Løvoll/Årskog-huset,

Løvoldgården, spurte han, “Kven har bygd det huset der?”

“Det er murmeister Schmidt”, sa konsul.

Lenger burt i gata merka keisaren seg ein mann som helste serleg vyrdeleg og med militær honnør. Keisaren sa: “Kven var det?”

Konsul svarte: “Det var murmeister Schmidt”.

Heinrich Wilhelm Schmidt frå Nord-Tyskland var ingeniør, murmeister og industri-gründar.

Ein pioner i murarfaget, gjorde forbetringar og oppfinningar.

Berre eit par månader etter brannen i Ålesund, drog han nordover.

Han fann lokalitetar for både eigen heim og ny sementvarefabrikk i det nye landet, i Jaktevika på Sykkylven med sandtak på begge sidene av Sykkylvsfjorden.

Med sine mellom 20–30 tilsette vart dette den største verksemda i bygda på den tida, teglsteinsverket ved Aureelva, som også førte store mengder byggemateriale til Ålesund.

Han bygget mest småhus, men også monumentale bygg som Møre ungdomsskole i Borgund, O. A. Devolds Fabrikk i Langevåg. Mer en 20 hus i Ålesund.

Fabrikkanlegget på Blindheim i Sykkylven etter 1908.

Schmidt-husene ble bygget av sementstein, og Schmidt produserte også taktstein i sement.

Dei brukte store treklubber til å pressa saman sementmassa ned i formene med.

Saman med ein lokal gullgravar, O.B. Nilsen, kjøpte han eit kalksteinsbrot på Lyshol i Sykkylven, og bygde ein stor kalkomn for brenning av kalksteinen. Den brende kalken vart så leska før han vart brukt i mur- og pussmørtel.

Men hva var grunnen til at det vært Møre for han? Sjølvsagt var det at han fant rikelige sandtak på Sykkylven.

So hende det at snart kom det heim nokre Norsk-Amerikanarar - gullgraver. Det var ein Lango fra Stranda, Knutsen fra Skjerva og Løvoll som bygde Løvollgarden.

Desse norskamerikanere sa : "Vi vaska ut gullet i trerenner. Det samme kan dere gjøre med sanden." Hans Fredrik Erstad var åpen for nye idear. Dete var stort framskritt. Arbeidet gikk med liv og lys, og det var stor trafikk på sjøen til og fra Ålesund.

Det var i denne tida Hans Fredrik tok til å værte kalla “Sandkongen”.

Hans Fredrik Erstad fra Sykkylven ble en rik mann etter å ha solgt sand til gjenoppbygginga av byen, mens Aure Teglverk (også i Sykkylven) leverte store mengder teglstein til Ålesund.

Kilde : "Omsynske, sandkongar, smedar og andre sykkylvingar." av Fredrik Drabløs. 1990

Aure Teglverk er den eldste industribedrifta i Sykkylven.

Aure Teglverk er først nemnt i skriftlege kjelder i 1814. Steinen vart seld til Ålesund og andre stader i fogderiet.

1860 Det var vanskeleg å få drifta til å løne seg for eigarane, som hovudsakeleg kom frå Ålesund.

Etter to års ny stillstand vart det full verksemd igjen frå 1904 i samband med oppattbygginga av Ålesund etter brannen.

Etter at Ålesund var bygd opp att, minkede spørsmålet etter teglsteinen frå Aure. Teglstein som bygningsmateriale fekk også konkurranse frå sementstein som var billegare å produsere. I 1910 stoppa drifta for godt.

  mer om    Teglstein

 Trykk her!

“Almgaarden” - “Nye Dale” - “Skippergaarden”

           Et mønstergyldig eksempel på bevaring av det gamle sentrumsmiljøet.

Bygd for overrettssakfører Asbjørn Aaerbø. Han bortleide to butikker og kontorer i 1. etg., lager i kjelleren og leiligheter i etasjene over. I tillegg var her stor bakgård.

Gullgraver Knut Sylfestson Syltevik kjøpte Kongens gate 18 i 1923 og snart solgte det til ...???

Dale-firmaet og reder Syver Blindheim tok det over rundt 1970.

Etter at Dale flyttet ut av huset så fikk det navnet “Skippergaarden”.

LARVIKITT - Norges nasjonalbergart

                                                   Knut Sylfestson Syltevik (født 1864).

Etter komfirmasjon jobbet i smede og etter på Vigra som fisker tjente så mye at kunne kjøpe Amerikabillett.

I 1888 dro han til San Francisko.

Knut kunne ikke et ord engelsk men uansett fikk jobb og var der 8 år på samme plass.

I 1897 reiste til Circle City (før Klondike Gold Rush var Circle den største gullgruvebyen ved Yukon-elven).

Etter et år jobb reiste videre til Dawson City hvor gullutvinning startet i 1896 med Bonanza Creek vassdrag - sentrum av Klondike Gold Rush.

Innbyggertallet der kommet opp i 60 000 og de fleste lå i telt. Der han ble til 1904.

I Dawson møtte Syltevik forfateren og eventyreren Jack London. Syltevik husket godt alle de personer og steder som er nevnt i gullgraver romanene til London.

I St.Michael (viktig inngangsport til Alaskas indre via Yukon River Delta) traff Knut en annen sunnmøring, Bernt Løvold, som hadde solgt sitt gruve plass som viste seg å være den største og rikeste i hele strøket.

Den nye kjøper Dahl fra Trondheim fikk gull for 1,5million dollar og han solgte det til en selskap som fikk ut gull for like mye som Dahl.

1.500.000 dollar i 1895 tilsvarer rundt 180 million kroner i dag.

Siste år Knut jobbet i et mineralselskap da gullområder overtatt moderne industri fabrikker med tusener av ansatter.

I likhet med mange andre forlot lengelsen etter gamlelandet ham aldri. Med en mer luksuriøs båt enn han hadde kommet til Amerika, forlot han landet i 1922.

Syltevik bodde i Amerika i 35 år.

Vel hjemme kjøpte han “Hotel Central” i Ulsteinvik, men solgte dette og dro til Ålesund, der han kjøpte Kongens gate 18 som solgte han så og kjøpte Kipervikgata 6, hvor han etablerte pensjonat (overnattingssted).

Kona hans, Bertha Gjerde var leder der fram til sin død i 1976. Knut døde i 1953, 88 år gammel.

På 1970-tallet ble fasadevern viktig, og bevaringen av fasaderekken i Kongens gate ble regnet som en milepæl. Kommunens den første verneplanen for gjenreisingsbebyggelsen – nemlig bevaring av fasaderekkene i Kongens gate.

før og etter ombyggingrevet 1972, gjenoppført 1975

Jugenstilen har med andre ord satt sitt umiskjennelige stempel på den nybygde byen.

Men det kommer til å ta omtrent 70 år før ålesundere flest oppdager denne delen av byens særpreg...

1975 var utpekt av UNESCO som “Det europeiske arkitekturvernåret”.

I Norge det viktigste ledd i informasjonskampanjen var vandreutstillingen «Hus i Norge – verd å verne» og i Ålesund hadde det begynt å skje ei holdningsendring til arkitektur.

«Og midt oppe i diskusjonen om bevaring eller ikke bevaring, fikk Odd Slyngstad oppgaven med å ta seg av Kongens gt.18 på best mulig måte»,skriver Harald Grytten.

Arkitekten Odd Slyngstad, Oskar Dale og Syver Blindheim besslutet å rive alt sammen, jugendfasaden medregnet, og bygge nytt, med identisk utseende.

Dette ble et pionerrprosjekt, ornamentene omhyggelig ble kopiert.

En annen enkeltperson som har hatt betydning for bevaring av Ålesund som kulturminne var Olav Høydal, byplansjef i Ålesund fra 1970-tallet.

Under hans ledelse gjennomførte kommunen den første verneplanen for gjenreisingsbebyggelsen – nemlig bevaring av fasaderekkene i Kongens gate.

Da Ålesund i 1988 fikk “Houen fonds” pris for bevaring av jugendstilbebyggelsen, var den gitt til Ålesund kommune ved Olav Høydal.

FOTO:STAALE WATTØ

Arkitekt Odd Slyngstad etablerte seg i byen i 1968, på slutten av en periode som var preget av liten ærefrykt for jugenstilen. Iveren etter å rive var stor på den tiden.

Den gang huseierne stod ganske fritt til å endre sine fasader. Byggherrene ønsket å rive bygningen.

Byplansjef Høydal godtok riving mot at fasaden ble gjenoppført som en kopi. I årene som fulgte, gikk det slag i slag. Inbyggere og politikerne hadde fått øynene opp for unike arkitekturen i sentrum.

O. Høydal samarbeidet nært med riksantikvar dr.philos. Stephan Tschudi-Madsen om prosjekt – kopiering av Kongens gate 18 (1972 – 73).

S. Tschudi-Madsen skrev : "Det var nok en stor seier den gangen og hadde med byens identitet å gjøre. Slyngstad og Blindheim strakte seg langt og huset ble henvist til i faglitteraturen som noe nytt."

En vandring gjennom Ålesund byr på alle de verneregimene, gjennom de siste førti åra, fra fasadebevaring til kopiering i betong og til fredning.

Bygningsmassen fra etter bybrannen er vernet under bestemmelsene i den kommunale Verne- og byformingsplanen fra 1993.

Dagens vernepolitikk inkluderer omsorg for sammenheng mellom eksteriør og interiør, deler og helhet.

Likevel er nesten hvert fjerde jugendstilhus allerede borte. Vinduer og dører forsvinner!

Fortsettelse følger!

DEL 2

       Trykk her!

Nordre kapell er jo det tredje eldste bygget i stein her i byen. Moljefyret er eldst, oppført i 1858 og fengselet i 1864, sier Harald Grytten.Men fyret er ikke en ren hus og fengsel er oppusset slik at steiner er ikke synlige. Da Nordre kapell steinhus er eneste hvor kan vi se hvordan har lagt murveggen før brannen.